- Tenketanken Civita fortsetter sin utrettelige kamp for eierskapet til den norske modellen og begreper som tillit og faglig argumentasjon. I Civitas virkelighetsoppfatning er det i skjæringspunktet mellom Arbeiderpartiets høyreside og Høyre at alt det gode i Norge oppstår, mens venstresida – heri opptatt store deler av Ap – bedriver gammeldags og ideologisk styrt agitasjon. Synspunktene kommer blant annet til uttrykk i en kronikk trykket i Morgenbladets spesialnummer om Stoltenberg I-regjeringen, hvor Civita-medarbeiderne Aslak Versto Storsletten og Lars Kolbeinstveit hyller Stoltenberg for å ha innført nødvendige, liberale og «faglig funderte reformer». Det er mer enn litt småfrekt å legge beslag på alle honnørordene i samfunnsdebatten, mens venstresida tegnes som virkelighetsfjerne folk som bedriver «maktanalyser med henvisninger til franske filosofer». Civita-leder Kristin Clemet staker i samme spor når hun i Aftenposten skriver at «vi» i Norge har skapt «en bro mellom frihet og trygghet», samtidig som hun på bloggen sin advarer mot forsker Thomas Pikettys «ytterliggående sosialisme».
Ting vi tidligere brukte år på forstå, framstår nå som åpenbare.
En ny tid i emning
Det er tid for stillhet, meditasjon og faste som forberedelse til påskehøytida. Vi isoleres i våre hjemlige klosterceller, avsondret fra verden. Selv har jeg brukt dagene til å lytte på Bob Dylans nyutgitte «Murder Most Foul», en 16.55 minutter lang ballade – et slags rekviem over mordet på John F. Kennedy i 1963. Sangen har hentet tittelen fra Shakespeares «Hamlet», eller kanskje heller fra gjenbruken av den i en amerikansk Agatha Christie-film fra 1964. Dagsavisens Geir Rakvaag skriver treffende at det er en sang om «gamle harde tider, for nye harde tider». Hvis dere ikke har fått med dere denne amerikanske sagaen, som faktisk kan minne om norrøne skaldekvad, så anbefales den som trøst i disse pandemitider. Dylans messende, resiterende røst gir en slags beroligende effekt, omtrent som når et barn bysses i søvn av en ensformig voggesang.