Trues av teknologiveksten

KommentarPeter M. Johansen26. mars 2020

NEDADGÅENDE: Produksjonslinja på Volkswagens hovedkvarter i Wolfsburg i Tyskland. Den tyske bilproduksjonen falt med 9 prosent i verdi fjor – det laveste siden 1997, ifølge bilindustrien selv. FOTO: JOHN MACDOUGALL, AFP/NTB SCANPIX JOHN MACDOUGALL

Kretser innen tysk næringsliv ville gjerne ha satt forbundskansler Angela Merkel i karantene lenge før koronaviruset slo til. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) hadde kuttet i vekstprognosene, og EU feilet i å sette sammen budsjettet for 2021–27.

En krise bryter med den vante tiden og akselererer den. Det krever at vi finner en måte å leve med det ukjente på.

Epidemiens tidsorden

Med andre ordHelge Jordheim, professor i kulturhistorie, Anne Kveim Lie, medisinhistoriker og Einar Wigen, politisk historiker26. mars 2020

HOLD DERE FAST: Krisen skaper en paradoksal og ubehagelig erfaring av tid, skriver forfatterne. På den ene siden er fremtiden mer uforutsigbar, på den andre siden utspiller den seg allerede i et annet land. FOTO: FRA FILMEN «SAFETY LAST» (1923), HAL ROACH STUDIOS

Det som kjennetegner en krise, er at tiden ikke lenger fungerer som den pleier. Nåtiden går fortere, fortiden føles lenger unna, og fremtiden framstår som fullstendig uforutsigbar.

I dag er verdens produksjonssystemer og handel knyttet sammen på en fundamental måte. Så kom koronakrisa.

Globaliseringens endelikt?

VitenØkonomiBjørn Vassnes26. mars 2020

I DASS? Dagens internasjonale og svært spesialiserte arbeidsdeling skaper problemer når hvert enkelt land i møte med en krise setter sine egne behov først, skriver Bjørn Vassnes. Her inspiserer en kinesisk arbeider utstyr på en tekstilfabrikk. FOTO: CHINA OUT, AFP/NTB SCANPIX

Hyperglobaliseringen som vi kjenner den kan være over – men Google & co. vil nok overleve alt.

Plutselig var det meste usikkert: Hvor lenge vil denne pandemien holde på? Hvor mange vil dø før det er over? Vil økonomien kollapse? Hvilken verden vil vi ende opp med etter dette?