Ep-en er krevende, og den må bite litt, litt ekstra. Men ep-eksplosjonen i vår korttenkte strømmetid har ikke akkurat forbedra formatet, snarere tvert om, der artister slipper for å slippe og for å holde seg aktuelle, med i overkant flytende forestillinger om hva dette kan være, bør være, og hva slags fire-fem-seks spor som står best til hverandre.
Believe the hype: Bylarms beste engelske band med suveren indie-skive.
UT I ROMMET: Albumet er visstnok delt inn i forskjellige faser av en reise i rommet, og visuelt inspirert av UFO-kulten Heaven’s Gate. FOTO: ATLANTIC
Lil Uzi Vert
Eternal Atake
New Generation/Atlantic/Warner
I made a million, yeah, off a mixtape, rapper Lil Uzi Vert innledningsvis på «Baby Pluto», introlåta på Philadelphiarapperens mye utsatte og etter hvert nesten mytisk etterlengtede album «Eternal Atake». En smule selvfornøyd kan man si, særlig der han en gang til, øyeblikkelig, gjentar frasen. Men det er også et utsagn med flere dimensjoner, inkludert en etterpåklok nedvurdering av tidligere, noe sammenraskede semi-offisielle utgivelser, kanskje til og med den «offisielle debuten» «Luv Is Rage 2». Mens rapfans vokst opp med fysiske formater, på sin side kanskje rynker litt på nesa bare over bruken av selve mixtape-begrepet, om man har vokst opp med fysiske teiper eller etter hvert CDR-er. Man kan faktisk tidfeste enden av den opprinnelige mixtape-æraen nøyaktig på dato. Til 16. januar 2007, da Atlanta-studioet til entreprenør-DJ-ene Don Cannon og DJ Drama på dramatisk vis fikk det lokale politiet på razziabesøk.
