Da jeg var 18 år gammel, hadde jeg den tvilsomme æren av å tilbringe nærmere to uker på et sykehus i Roma. Jeg befant meg på utvekslingsopphold i Italia, og i løpet av en skoletur hadde kombinasjonen av snowboard, overdreven tro på egne evner og lite snø på bakken ført til en brukket skulder som måtte opereres. På sykehuset var det fullt, derfor ble jeg plassert på en båre på et rom med fire andre sengeliggende pasienter. Dagene var kaotiske, det ble gitt uklare beskjeder og både jeg og flere andre pasienter hadde en følelse av at sykehuset ikke hadde kontroll.