Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Årelating

LederBjørgulv Braanen4. mars 2020

Regjeringen vil opprettholde dagens tingretter, men fratar dem selvstendigheten. Antallet rettskretser reduseres fra 60 til 22. Det betyr at de lokale tingrettene ikke lenger har en egen sorenskriver. To av tre sorenskrivere forsvinner. I Østfold skal for eksempel tingrettene i Moss, Sarpsborg, Halden og Fredrikstad legges under en felles ledelse. På Helgeland blir Rana, Alstadhaug og Brønnøy tingrett slått sammen. I dag er det stedlig ledelse i hver av tingrettene med egen sorenskriver. Ole Gustav Narud i Lokalsamfunnsforeningen har i Nationen påpekt at dette vil føre til at færre saker blir ført i tingrettene som ligger lengst unna «hovedkontoret». Juristene vil i økende grad bosette seg der den felles ledelsen er lokalisert. Advokatfirmaer vil følge etter. I stedet for lokal myndighetsutøvelse vil det bli vanlig å kjøre ut fra «hovedkontoret» til de lokale tingrettene for å opprettholde en ferniss av lokal tilstedeværelse. Emilie Enger Mehl (Sp), som sitter i justiskomiteen på Stortinget, sier til NTB at færre sorenskrivere også vil føre til at de blir mer bundet opp av administrative oppgaver. De får mindre tid i retten. Å fjerne sorenskriveren fra tingrettene vil bety at institusjonen, det rettsfaglige miljøet, blir svekket. Makta vil flyttes oppover i systemet til Domstolsadministrasjonen.

Står valget mellom åpne og lukkede grenser?

I grensenes vold

FokusYohan Shanmugaratnam4. mars 2020

Videoen viser en liten båt fylt med mennesker. Brått kommer et fartøy fra gresk kystvakt inn fra sida og holder på å renne på båten. I samme video ser man personell på kystvaktskipet slå migrantene med en lang stokk, og skyte i vannet like ved dem. Opptaket, som sirkulerte på sosiale medier tidligere denne uka, kom fra tyrkiske myndigheter, som har åpnet grensa for å slippe flyktninger over til Hellas i et storpolitisk spill for å presse EU.

Oppstandelse fra gravølet

Kalenderen4. mars 2020

Det begynte som symfonisk gravøl, «Totenfeier», i én sats fra 1888, bygd på et epos av den polske romantiske dikteren Adam Mickiewicz (1798–1855), den største innen slavisk språk ved siden av Aleksandr Pusjkin. I dag er det 125 år siden den østerrikske komponisten Gustav Mahler (1860–1911) framførte Symfoni nr. 2 i c-moll i 1893 i Berlin med ytterligere tre satser. Samme år dirigerte han symfonien med alle fem satser for første gang, en av hans lengste symfonier (85-90 min), med Josephine von Artner (1869–1932) og Hedwig Felden (1874–1922) ved Berliner Philharmoniker som solister.