FNs Libya-samtaler er truet etter brudd på våpenhvilen:

Fredshåpet svinner

TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.

Tirsdagen startet bra for fredsprosessen i Libya. Over en uke etter at forrige runde i fredssamtalene gikk i stå uten en avtale, var partene igjen samlet for å forhandle. Men samtalene ble kortvarige.

Omtrent samtidig som samtalene startet, gikk LNA-militsen, styrkene til opprørsgeneral Khalifa Haftar, til angrep på havna i Tripoli med artilleri.

Responsen fra Tripoli-regjeringen kom raskt i en pressemelding:

«Vi erklærer stans i vår deltakelse i de militære samtalene som foregår i Genève».

Uklart mål

Årsaken til bombardementet er fortsatt uklar. LNA-militsen uttalte først at målet var et tyrkisk skip lastet med våpen, men forklaringen ble seinere endret til at målet var et våpenlager, ifølge Reuters.

Den første forklaringen ble uansett avvist av tyrkiske myndigheter, som til nettavisa Al Jazeera har uttalt at det ikke var noen tyrkiske lasteskip i havna på angrepstidspunktet.

STRAM LINE: FNs spesialutsending Ghassan Salamé sliter med å få partene i Libya-forhandlingene til å overholde våpenhvilen. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB SCANPIX

Tripoli-regjeringen hadde på sin side en annen teori om angrepets målsetting:

«Det er åpenbart at målet med det systematiske bombardementer av boligområdet, flyplassen og havna, i tillegg til den totale blokkeringen av oljeinstallasjoner, er å provosere fram kriser i alle aspekter av innbyggernes liv», skrev regjeringen i pressemeldingen.

Fredsplan i stampe

FNs støtteoppdrag i Libya (UNSMIL), som leder forhandlingene, fordømte i går angrepet fra LNA-militsen:

«Oppdraget etterlyser en slutt på opptrapping og provoserende handlinger, spesielt utvidelsen av kampene. Oppdraget ber også alle om å gå tilbake til dialog som den eneste måten å avslutte krisa på.»

Angrepet er et hardt slag for fredsplanen til Ghassan Salamé. Han er FNs spesialutsending og leder av UNSMIL. Planen, som Salamé la fram for FNs sikkerhetsråd i juli i fjor, er tredelt:

  • En våpenhvile mellom Tripoli-regjeringen og LNA-militsen og deres militser.
  • Et internasjonalt møte for landene som er involvert i konflikten for å stoppe kamphandlingene og håndheve våpenembargoen.
  • Et libysk møte som skal inkludere tre spor: Et økonomisk (i Tunis), et militært (i Genève) og et politisk (foreløpig ubestemt).

De første to målene er delvis oppnådd, mens den tredje nå står i stampe.

Før Tripoli-regjeringen trakk seg fra samtalene, kommenterte Salamé angrepet og advarte mot flere brudd på våpenhvilen:

«Så lenge disse bruddene skjer jevnlig, er det veldig, veldig vanskelig å se for seg rolige forhandlinger mellom de to partene eller på noen av de tre sporene vi prøver å presse framover».

«Det er et spill som foregår her»

MORTEN BØÅS, NUPI

Tror på våpenmakt

Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), mener fredsprosessen har store utfordringer.

– Hovedproblemet er at partene på bakken tror at de kan forbedre sin posisjon gjennom å fortsette kamphandlingene. Våpnene strømmer fortsatt inn fra eksterne støttespillere, og de eksterne støttespillerne anser det fortsatt som mulig å oppnå en bedre posisjon for parten de støtter.

Bøås mener det er vanskelig å si presist hvorfor Haftars styrker valgte å gå til angrep samme dag som forhandlingene skulle begynne, fordi det så lite informasjon kommer ut om hva aktørene tenker. Han peker imidlertid på to mulige lesninger:

– Den ene er at dette gjøres for å markere styrke og vise hva militsen er i stand til å gjøre. Dermed kan de kreve at det skal legges mer på bordet for at de skal være interesserte i å drive seriøse fredssamtaler. Den andre lesningen er at de bare formelt sett sier ja til å komme til forhandlingsbordet, men reelt sett er helt uinteressert i disse samtalene, fordi de mener de har muligheten til å vinne militært.

Internasjonalt spill

Hvorvidt Tripoli-regjeringen vil være villige til å komme tilbake til forhandlingsbordet, er ifølge Bøås svært avhengig av hva slags press som kommer fra internasjonalt hold. Tripoli-regjeringen, ledet av Fayez al-Sarraj, har støtte fra flere vestlige land i tillegg til at Tyrkia spiller en stadig større rolle. General Haftars LNA-milits har også mange utenlandske støttespillere.

– Det er et spill som foregår her, og problemet er at alle parter ser ut til å tro at det er mulig å oppnå mer gjennom våpenmakt enn gjennom forhandlinger. Den situasjonen tror jeg vil vedvare en god stund, sier Bøås.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene