Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Og bakom synger drogene: Ren og lekker overflate – der sorgen, tiden og selve livet ligger under.

Observerer tidens elv

FØLSOM: Kevin Parker med refleksjoner over livet, på en plate visstnok påvirket av ecstasy og Travis Scott. FOTO: MATT SAV
Album

Tame Impala

The Slow Rush

Interscope/Playground

«The Slow Rush» er en ganske passende tittel, når mannen bak et av verdens mest kritikerroste band bruker fem år på å følge opp sitt forrige suksessalbum. Det er ikke det at Kevin Parker har ligget på latsiden, heller: Diverse studio-samarbeid i nyere tid inkluderer artister som Lady Gaga, Kanye West og Mick Jagger. Det siste synger han til og med om på ett av sporene her: Wanna tell you ‘bout the time / I was in Abbey Road / Or the time that I had / Mick Jagger on the phone. Tilsynelatende er dette namedropping og self-aggrandisement. Men sangen heter «Posthumous Forgiveness», og er en sår og hudløs henvendelse fra den australske musikeren til hans egen far, som døde for drøyt ti år siden. Den handler om den vedvarende sorgen ved at helt sentrale skikkelser for alltid forsvinner fra livet ditt.