Britene er et dypt splittet etter at landet gikk ut av EU 31. januar. Storbritannia har alltid vært et delt land, mellom «haves and have-nots», mellom by og land, mellom høyt og lavt utdannete og mellom Skottland og England. Men hvorfor ble kløftene enda dypere etter folkeavstemningen for tre år siden? Hvorfor ble det ingen enighet blant de folkevalgte i Parlamentet om hvordan forhandlingene med Brussel skulle foregå? Hvorfor fikk vi i stedet tre års parlamentarisk kaos som kulminerte i mai i fjor da det populistiske Brexit-partiet ble størst ved EU-valget, etterfulgt av parlamentsvalget i desember, der Boris Johnson og toryene vant en klar seier, mens Labour led et ydmykende nederlag og mistet mange av sine sterkeste valgkretser? Og hvorfor blir ikke splittelsen mindre nå som det er bestemt at Storbritannia forlater unionen? Svaret ligger i dagen: Den politiske eliten av EU-tilhengere nekter rett og slett å akseptere resultatet av folkeavstemningen.
Når skal den liberale pro-EU-eliten i Storbritannia akseptere nederlaget?