Under statens øyne
Å bo i en politistat er en stressende affære.

Det siste året har jeg bodd i Egypt, men har nå flyttet fra landet – og føler meg endelig fri nok til å skrive om opplevelsene mine. Før jeg reiste for å studere i Kairo, var ikke «politistat» noe jeg forbandt med Egypt, men det er absolutt det Egypt er. Selv nå, som jeg befinner meg trygt i et annet land, sitter fortsatt frykten igjen i kroppen. Vanene om å ikke tøyse og bedrive lett regimekritikk i offentligheten eller nevne landets tidligere presidenter har ikke forsvunnet. Jeg husker jeg gikk en tur midt i Kairo sentrum en dag og så en ganske slitt plakat av Mohammed Morsi hengende på en husvegg. Hvordan var den fortsatt hengende? Og hva hadde skjedd med folkene som bodde i det huset? Jeg ble oppriktig redd på deres vegne.
Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Muna Jibril og Hanne Linn Skogvang skriver i Klassekampen mandager.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent