Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Ulikskap

Skyt ned tallskryt

Økonomar kritiserer ulikskapsskrytet til regjeringa:

GINI IN A BOTTLE: Denne veka kom nye SSB-tal for inntekter og formue i norske hushald. Den såkalla Gini-koeffisienten går ned frå 25,2 til 25,1, men det er eit kontroversielt mål på ulikskap. Her legg finansminister Siv Jensen (Frp) fram statsbudsjettet for Stortinget. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Måndag oppdaterte Statistisk sentralbyrå (SSB) sine tal for inntekts- og formuesstatistikk i hushald. Der viste Gini-koeffisienten, eit internasjonalt mål på ulikskap, nedgang frå 25,2 til 25,1.

– Dette tyder at Arbeidarpartiet og venstresida må skrive om retorikken om at regjeringa berre gjev skattelette til dei rike, og at ulikskapen går i taket, sa finansminister Siv Jensen (Frp) til Nettavisen om nedgangen.

Dårleg mål på ulikskap

Dette er ikkje eit godt mål på ulikskap, meiner økonomar.

– Når Gini går opp, så tyder det på at dei rike får større del av kaka. Men ulikskapen kan auke utan at det vert registrert på Gini, seier økonom Eric Nævdal ved Frisch-senteret.

Han meiner difor at ein må måle ulikskap i kroner.

– Om Noregs fattigaste person får 10 kroner og den rikaste 10.000 kroner, vil dei fleste seie at ulikskapen har auka. Men Gini kan like godt vise det motsette, seier Nævdal.

Gini plukkar opp alt

Likevel fangar Gini-talet opp noko. Om talet går opp, meiner Nævdal det tyder at ulikskapen har auka.

– Det kan ein seie ganske sikkert. Men om han står stille eller til og med blir litt redusert, fortel ingenting om ulikskap, seier Nævdal.

I Klassekampen tysdag uttalte ulikskapsforskar Rolf Aaberge at Gini-talet for Noreg er altfor lågt fordi det ikkje tek inn tilbakehalde utbyte i holdingselskap.

Forskinga hans som inkluderer dette, plasserer Gini i Noreg på 32–34, langt meir enn dei offisielle 25.

– Gini plukkar opp ei kvar endring i inntektsfordelinga. I den økonomiske faglitteraturen er dette eit etablert krav til mål for ulikskap. Men sjølv om Gini fangar opp alt, er han mest følsam for det som skjer i midten, seier han.

Nævdal får støtte frå mellom andre professor i samfunnsøkonomi Kalle Moene ved Universitetet i Oslo.

– Det er viktigare å seie kva ein ønskjer å belyse enn å finspikke om Gini-koeffisienten går opp eller ned. 25,2 og 25,1 er det same talet. Det er inga endring, seier han.

Alt er relativt

Både Moene og Nævdal peikar på at dei fleste ulikskapsmåla bruker relativ inntekt.

– Så om ein doblar inntekta til alle, er ulikskapen lik. Det vil dei fleste seie er urimeleg, for det tyder at ein person vil doble inntekta frå seks til tolv millionar, medan ein annan frå hundre til to hundre tusen, seier Moene.

Aaberge meier ein treng meir informasjon og då kan bruke andre mål.

– Det gjer vi i forskinga vår, til dømes mål som er mest følsame for det som skjer i toppen eller i botnen av fordelinga, alt etter kva ein vil undersøkje, seier han.

Finst ingen gode mål

– Men korleis måler ein ulikskap godt?

– Det finst ingen gode mål på ulikskap. Det er så komplisert at ein må sjå på heilskapen, for det er mange ting som speler inn. Men ein må definitivt sjå på absolutte tal, seier Nævdal.

På Samfunnsøkonomisk institutt har dei laga det dei kallar ein gniar-indeks.

– Det er eit absolutt mål på ulikskap som måler kor gjerrige land er med sine fattige. Då kjem ikkje Noreg like godt ut og verda spesielt dårleg ut. Det er veldig mykje unødvendig fattigdom i verda som indeksar som Gini ikkje fangar opp, seier han.

Meir ulikskap uansett

SSB måler ulikskap på to andre måtar, i tillegg til Gini.

P90/P10 samanliknar inntekta til personen som tener meir enn 90 prosent av folket med inntekta til personen som tener meir enn 10 prosent av folket.

S80/S20 måler gjennomsnittsinntekta blant dei 20 øvste prosentane med dei 20 nedste prosentane.

Etter alle desse måla har ulikskapen i Noreg auka dei siste ti åra.