Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Essay

STEMMENE UTENFRA

Offentlig ordskifte: Anders Johansens nye bok gir oss et helt nytt blikk på norsk politisk historie. Og dermed også på dagens politiske samtale.

VEKKELSE: Mange kvinner sluttet seg til haugianerne som predikanter – for så å bli brakt til taushet. Her er Per Sunderland i filmen «Hans Nielsen Hauge» (1961). FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB SCANPIX Aage Storløkken

De gikk sørover gjennom landet i slutten av mars 1800. Visstnok var de en «4-5 Mandspersoner». Noen dager før hadde Hans Nielsen Hauge blitt løslatt fra tukthuset i Trondheim. Han hadde sittet innesperret der i en drøy måned for løsgjengeri og ulovlig forkynnelse. Nå skulle han under streng bevoktning føres hjem til Rolvsøy utenfor Fredrikstad. Der var han pålagt å holde seg i ro, aldri mer forkynne for allmuen. Men lensmannsvaktholdet sprakk opp. Ryktet løp, overalt kom folk for å høre på dem. Ydmykelsen ble til triumfferd.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen