Kontraster: Biografien om Susan Sontag gir mulighet til å reflektere over forholdet mellom liv og lære.
Kaja Schjerven Mollerin
PÅ GRENSA: Det anekdotiske materialet hoper seg opp i biografien om Susan Sontag, her i 2003, året før hun døde.FOTO: MARTIN BUREAU, AFP/NTB SCANPIX MARTIN BUREAU
Benjamin Moser
Sontag. Her Life
Litteratur
Allen Lane 2019, 816 sider
Hvor kritisk kan en biograf være til sin hovedperson uten å miste autoritet eller troverdighet?
I lydriktig hadelands- dialekt, full av underlige påfunn, svirrer Leif Høghaugs debutroman «Kælven» rundt i unge menns forestillingsverden. Hadde prosjektet hatt hode og hale, i likhet med tittelens kalv, kunne det gått bra. Men teksten går i grøfta så det synger.
INNLEVING: Toni Morrison omtalar litteraturen som ei «kontrollert villmark». FOTO: FRANCK FIFE, AFP/NTB SCANPIX FRANCK FIFE
Toni Morrison
De andre
Litteratur
Omsett av Knut Johansen
Aschehoug, 130 sider
Toni Morrison
The Source of Self-Regard
Knopf, 368 sider
5. august i år døydde Toni Morrison, 88 år gammal, etter eit langt og produktivt liv som lærar, redaktør og forfattar. Ho debuterte først då ho var 40, men hadde då allereie gjort mykje for svarte sin posisjon i amerikansk litteratur. Som redaktør løfta ho fram nye røyster som Angela Davis og Gayl Jones, gav ut Muhammad Alis sjølvbiografi og den legendariske «The Black Book» (1974) – ein sjangerrik antologi med bitar og brotstykke frå svart kulturhistorie. Som forfattar utvida ho den amerikanske litteraturen, samstundes som ho utfordra den: Kvifor antek forfattarar, også svarte, at lesaren er kvit, spør Morrison i den nye dokumentaren «Toni Morrison: The Pieces I Am». Ho refererer til Ralph Ellisons store roman frå 1952 for å illustrere poenget: «‘Invisible Man’? Invisible to whom?»
