«På trekkveien møtte vi & ble nødt til å passere en lang rekke tullinger. Den første var en svært høy ung mann, bare akkurat rar nok til å se på en ekstra gang, men heller ikke mer; den neste subbet av sted; & så til siden; & da gikk det opp for oss at hver og én i den lange rekken var en elendig udugelig subbende idiotisk skapning, uten panne, eller uten hake, & et tåpelig flir, eller en vill mistroisk stirring. Det var helt forferdelig. De burde absolutt bli avlivet/drept.»

Oversatt av Knut Johansen.