Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Eivind Røssaaks korte epoke som kulturredaktør i Klassekampen roper på en revurdering, skriver Bjarne Riiser Gundersen.

Først stebarn, så hjørnestein

Anders N. Kvammen (illustrasjon)

Da Klassekampen nesten gikk dukken på 1990-tallet, fikk de uregjerlige kultursidene skylda. I dag er samme seksjon blitt avisas grunnfjell.

Etter Dag Solstads virke som kulturredaktør i Klassekampen på slutten av 1970-tallet overtok forfatterkollegaen Espen Haavardsholm samme stol en kort periode. Deretter begynte det vi er blitt vant til å kalle 1980-tallet, som i Klassekampens spalter artet seg som en tydelig profesjonalisering, men også, føles det som, en snikende resignasjon – flere av skigardene har brutt sammen, hagegjerdene har begynt å morkne.

Dette er andre del av en lengre artikkel. Første del, som dekker årene 1969–80, sto på trykk i gårsdagens avis. KILDER: Alf Skjeseth: «Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen» (Samlaget, 2011). Jon Michelet: «Striden om Klassekampen i 1996–97: En strid mot postmodernismen?» i Gnist – marxistisk tidsskrift, nr. 4, 2011.