Dunk-dunk. Dunk-dunk. Standhaftige rytmer blanda med høyst forutsigbare akkordrekker. Jeg sitter i andre etasje i en vakker, sakral kirke, og skal spille konsert om en halv time. Det er en av de sjeldne konsertene hvor alt fungerer, alle tidspunkter stemmer, arrangøren ordner absolutt alt, alt er på stell. Men i et nabobygg er det en klubb eller kafé eller en leilighet hvor det spilles høy musikk. Stillheten før en konsert – den kan selv ikke den perfekte arrangøren garantere.
Fortsatt helhjerta
Kjersti Martinsen
Skjøre vibber
Marja Mortensson, Daniel Herskedal & TrondheimSolistene
Lååje – Dawn
Vuelie
Marja Mortensson har en sånn sangstemme som de pleide å brenne folk på bålet for. Og det er jo dessverre mer enn en floskel, med tanke på både kjønn og den sørsamiske kulturkretsen hun kommer fra og som det musikalske uttrykket hennes er særdeles solid rotfestet i. At språket hun synger på i dag kun snakkes av et tresifret antall mennesker er et tankevekkende vitnesbyrd på hvor nær vår hjemlige kulturutslettelsespolitikk faktisk var ved å lykkes, og gjør hennes forvaltning av den enda skjørere sørsamiske sangtradisjonen desto viktigere. Den er også en sentral del av selve det musikalske uttrykket.Men det er likevel ikke derfor 24-åringen særlig i løpet av året som har gått står stadig sterkere fram som en av både Sápmi og Musikk-Norges store stemmer for fremtiden – ja, litt tabloid forenklet er Mortensson sannsynligvis kun én fantasyfilm-soundtrack-plassering fra internasjonalt gjennombrudd.