Gir ikke opp norsk vind
Tyske vindkraftinvestorer i Norge lar seg ikke stoppe
Varsler at de vil bygge enda flere vindturbiner framover
Etter måneder med protester fra vindkraftmotstandere la regjeringen i forrige uke bort planene om å lage en nasjonal rammeplan for bygging av vindkraft i Norge.
Klassekampen har snakket med to tyske selskaper som til sammen har investert flere milliarder kroner i vindturbiner i Norge. På eiersida representerer de en stadig større andel utenlandsk kapital.
Bekymret for klimaet
– Vi er her for å få til det grønne skiftet og for å tjene penger. Du får ikke til det ene uten det andre, sier Christian Vogt, Stadtwerke Münchens representant i Norge og leder av selskapet Midgard Vind Holding.
Han etterlyser regjeringens plan framover.
I løpet av våren har han og selskapet han jobber for blitt kalt blant annet «okkupanter» i sosiale medier. Selv ser han på seg selv som en agent for grønt skifte, sendt av det kommunale Stadtwerke München. Målet er mest mulig rein energi, fortest mulig.
Ifølge Vogt har selskapet investert «noen hundre millioner euro», altså noen milliarder kroner, i byggingen av vindkraft i Norge.
Vogt har forståelse for at regjeringen la bort den nasjonale vindplanen etter massiv motstand. Han mener imidlertid vi ikke har tid å miste:
– Klimaendringene kommer uansett, de er internasjonale og vi kan ikke velge dem bort. Jeg tror vind er en viktig del av løsningen.
At regjeringen nå har satt behandlingen av nye konsesjoner til vind på land på pause, tror han vil få konsekvenser for investeringene.
– Investorene trenger å vite at det er stødig politisk styring av dette området, med faste rammer. Regler er greit, men de må være transparente, sier han.
Uviss tidsplan
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) har varslet at neste skritt er en gjennomgang av konsesjonsreglene, uten å si når eller hvordan dette skal skje. Departementet opplyser til Klassekampen at arbeidet sannsynligvis vil «ta litt tid utover høsten og vinteren».
– Dette var den første «hickupen», at regjeringen skrinla rammeplanen. Vi er veldig interessert i å se regjeringens plan B for hvordan veksten i framtida skal håndteres, sier Vogt.
Han havnet i vår uforvarende midt i stormens øye, som leder for de to prosjektene det har vært aller mest motstand mot. Utbyggingene på Frøya og Sørmarkfjellet har skapt reaksjoner som har resultert i stiftelsen av den nasjonale organisasjonen Motvind Norge, som i går var oppe i 3194 betalende medlemmer.
– Vi ble overrasket over motstanden på Frøya. Da vi så på prosjektet for å vurdere å bli med som partner, så vi en kommune med et aktivt vedtak for vindkraft og en folkeavstemning hvor et flertall av kommunens innbyggere var for utbygging, sier Vogt, som har lært.
I framtidige prosjekter vil han forsikre seg om at kommunens politikere støtter prosjektet, og at folket er med.
I arbeidet med konsesjonsreglene har han følgende ønsker til regjeringen:
– Det må gå kjappere fra noen søker til de får konsesjon. På den måten risikerer man ikke at teknologien og forholdene ellers i samfunnet har endret seg for mye fra utgangspunktet. Prosessen bør inneholde alle kartleggingene som trengs, av både vind, miljø og reindriftsrettigheter, og være unnagjort på ikke mer enn tre år, sier Vogt, som også anbefaler å gi kommunene en gulrot for å bli med:
– Det bør lages et skattesystem for å belønne kommunene.
Vil bygge flere turbiner
Joakim Johnsen er leder for det tyske investeringsselskapet Aquila Capitals Norden-kontor. Han advarer regjeringen mot å lage for rigide krav når nye konsesjonsregler skal utformes.
I dag blir det ikke stilt krav til nøyaktig antall turbiner og konkret høyde for turbinene i søknaden. Slik bør det også være framover, mener Aquila Capital.
– Vi tror det er viktig at vi ikke gjør konsesjonssystemet for rigid. Når norsk industri skal elektrifiseres, må det være god framdrift på grønn energi. Det må ikke være et så stivt regelverk at du ikke får fleksibilitet på teknologi. Det er dumt å låse seg til ting som er vedtatt for tre eller fire år siden, sier han.
Aquila Capital har til nå investert én milliard kroner i norsk vindkraft. De er største eier i Midtfjellet Vindpark på Fitjar sør for Bergen, en av landets største vindkraftanlegg. For et par måneder siden kjøpte selskapet seg inn i Øyfjellet vindkraftverk ved Mosjøen i Vefsn kommune, som snart skal bygges. Etter planen skal anlegget få 75 vindmøller i et område som reindriftsnæringen bruker.
– Hvorfor er dere interessert i å produsere vindkraft i Norge?
– Den viktigste grunnen er gode naturlige vindforhold. Ser du Europa under ett, er de beste forholdene oppe langs norskekysten og i Sverige, sier Johnsen.
I tillegg peker han på stabile rammevilkår og lokale kjøpere av krafta.
– På Fitjar selger vi til Statkraft, og nesten alt blir brukt i regionen. I Øyfjellet er nesten alt solgt til smelteverket Alcoa.
Johnsen tror ikke skrinleggingen av rammeplanen betyr så mye.
– Det viktige er forutsigbare rammebetingelser.
– Har dere ambisjoner om å investere mer i norsk vindkraft?
– Vi ser hele tida på nye vindprosjekter. Det er et godt marked.
Aquila Capital er ikke en aktør som er inne på utviklingssida, men trer inn i et prosjekt med kapital like før oppstart eller etter oppstart. Det er pensjonsfond, forsikringsselskap og nederlandske og tyske varianter av KLP som investerer gjennom Aquila Capital, ifølge Johnsen.
– Hvilke krav til lønnsomhet har dere?
– At det er lang og stabil avkastning, er viktigere for våre investorer enn at avkastning er høy. Dette er ikke en business for dem som vil ha kortsiktig profitt. Forutsigbarhet og trygghet er viktig, sier han.
