- Det har vært en spesiell uke for Klassekampen. Mens stormene raser om digitalstrategier og sluttpakker i Morgenbladet og Dagens Næringsliv, har vi i roligere former passert en nesten mytisk grense for avisa. Da mediehusenes opplagstall ble presentert onsdag, kunne Klassekampen for første gang notere seg et opplag på mer enn 30.000. Det tallet ble trukket fram i en hilsningstekst fra Rune Slagstad til avisa da den feiret 30 år som dagsavis i 2007. I artikkelen skriver Slagstad at tidligere redaktør Bjørgulv Braanen nok var opptatt av «å etterlikne Dagbladets ‘tigersprang’ på 30-tallet fra et opplag under 10.000 til 30.000». I dag er vi der. Dét var det nok få som trodde var innen rekkevidde da avisa ble stablet på beina for 50 år siden.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Det fins alltid en måte å begrunne ulikhet på.
Hørt om landet som var for egalitært til å innføre inntektsskatt?
Signert
Det er gått seks år siden Thomas Piketty ga ut «Kapitalen i det 21. århundre», boka som snudde hele debatten om ulikhet og økonomisk vekst for godt. I løpet av denne tida har boka solgt 2,5 millioner eksemplarer verden over, og de aller fleste har fått med seg at ulikheten i mange land nå øker så fort at vi er på full fart tilbake til et samfunn like klassedelt som det var på 1800-tallet. I tråd med denne innsikten, har tilslutningen til ønsket om et samfunn med lavest mulig ulikhet bredt seg ut over hele det politiske spekteret, like til Finansdepartementet og Fremskrittspartiets leder Siv Jensen.