PSYCHO MED VENNER: Bak fra venstre: Tomas Järmyr, Hans Magnus «Snah» Ryan, Boya Bøckman og Ola Kvernberg. Foran fra venstre: Bent Sæther og Lars Horntveth. Tom Henning Bratlie
– Vi har spilt vriompeis-prog siden klokka ni i morges, sier Motorpsycho-bassist Bent Sæther.
HOLDER DET FAMILIÆRT: Chance the Rapper på «Lion King»-premiere nylig, sammen med sin mor, datter og kona Kristen. Særlig de to sistnevnte spiller sentrale, men påfallende anonyme roller på rapperens ferske album. FOTO: JESSE GRANT/GETTY IMAGES FOR DISNEY Jesse Grant
Chance the Rapper
The Big Day
Chance the Rapper LLC
Det er et såkalt tusenkroners spørsmål – hvor eksakt går grensen mellom kristen musikk og såkalt «kristenmusikk», og det stigmaet som uunngåelig følger med sistnevnte? Ikke bare her hjemme i sekulære Norge, selv i et betraktelig mindre avkristnet land som USA er det mulig å argumentere i en rettssal for at man selvsagt ikke hører på «kristenrap». Slik superstjerne Katy Perry gjorde forrige uke, under rettsbehandlingen av plagiatsøksmålet fra den kristne rapperen Flame, angående likheter mellom sistnevntes låt «Joyful Noise» og Perrys «Dark Horse». Et søksmål Perry og produsent Dr. Luke for øvrig tapte, men det er på siden av selve saken her, altså Chance the Rappers ferske album «The Big Day».
