Bøndene i NRKs grisedokumentar er ofre for en villet politikk, mener småbruker:

Slakter norsk grisepolitikk

FOR FORT: Krav til volum og effektivisering i landbruket fører til dårlig dyrevelferd, mener småbruker Svenn Arne Lie, som har en sesongpause fra grisehold etter at han sendte grisene sine til slakt i november.

SVINERI: Avsløringene av dyremishandling ved norske grisefarmer gir en unik sjanse til å mobilisere for en ny kurs, mener Svenn Arne Lie. – I stedet kaster bondelederne bøndene under bussen, sier han.

Matminister Olaug Bollestad (KrF) er skuffet, Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland er forbannet, Nortura har anmeldt sin egen leverandør for lovbrudd og Bondelaget forventer at Mattilsynet rydder opp.

Reaksjonene er mange etter at NRK viste Brennpunkt-dokumentaren som avslører systematisk mishandling av dyr i grisenæringa. Ingen snakker om at det er et resultat av villet politikk, mener småbruker Svenn Arne Lie.

– Denne dokumentaren gir en unik mulighet til å diskutere konsekvensene av effektiviseringspolitikken som styrer landbruket, sier han.

Lie hadde inntil nylig griser på bruket sitt i Gudbrandsdalen, men har kun geiter i dag. Neste år planlegger han å få griser igjen.Han driver småbruk og har en annen jobb ved siden av.

Lie er skuffet over at de mektige aktørene i landbruket sparker nedover.

– Det Bondelaget og Nortura gjør, er å kaste enkeltbønder under bussen istedenfor å diskutere farten på bussen. Farten er politikken og den bakenforliggende strukturen. Dokumentaren er god nettopp fordi det er så tydelig på at det her er ikke individuelle holdninger eller enkeltindivider og episoder. Dette er et strukturelt problem.

Kan ikke leve av etisk gris

Fordi griser ikke er beitedyr, er det ikke krav til at de skal gå ute. Lie har hatt griser som går ute. Det er ikke mulig å leve av den typen produksjon, ifølge ham.

– Jeg synes alle dyr bør få være ute, men det innebærer en helt annen måte å produsere mat på i Norge. Nå lager vi mye og billig, og det har sine kostnader.

– Er kravene til dyrehold strenge nok?

– Problemet er at man har laget et regelverk med krav og standarder samtidig som man krever en enorm effektivisering. Når det ikke går i hop, skylder man på bonden. Kravene er gode nok, mener Bondelaget, sier Lie.

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes mener Norge har blant de strengeste kravene i Europa:

– De må følges, og framover må vi være enda tydeligere på hvilke forventninger vi har til produsent og verdikjede, og hvilke konsekvenser det vil få når regelverket ikke blir fulgt. Her må Mattilsynet følge opp.

– Bøndene er ikke onde

I dokumentaren ser man bønder som tilsynelatende upåvirket mishandler gris. Norun Haugen som gikk undercover i filmen, forteller om nummenheten som etter hvert gjorde henne i stand til å være med på det.

Det handler ikke om at bøndene i dokumentaren er onde, mener Lie.

– Man blir ikke lykkelig av å slå en gris. Hele industrien legger opp til at dyra ikke skal ses som dyr, men som ting som skal produseres kjappest og billigst mulig. At man får bønder som tilpasser seg det, er ikke så rart. Hvis vi ikke ser på rammebetingelsene, havner vi i en forklaring om at grisebønder er onde eller dumme, og da har vi ingen politikk for å ta tak i det.

Han tror folk som kjøper kjøtt i butikken, ikke vet hvordan maten blir til.

– De fleste i jordbruket holder dyra sine inne hele tida. Og for å veie opp, lager vi reklamebilder som ikke viser virkeligheten, sier Lie.

– Burde man ha mer realistisk reklame?

– Nei, man burde endre måten man produserer på, mener Lie.

Det er mulig å produsere med god dyrevelferd i dagens system, mener lederen i Bondelaget.

– Mange grisebønder gjør det. Så mener Bondelaget at prisen på maten skal reflektere det koster å produsere den. Her er det mange andre aktører i tillegg til bonden, sier Bartnes.

Nortura sier til Klassekampen at de vil ikke svare på kritikken fordi Lie ikke er Nortura-bonde.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene