Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Jernbane

Tog-lønn sporer av

En rekke norske jernbanetopper hadde tosifret lønnsvekst i fjor:

Ebba Boye og Stian Nicolajsen

TJENER GODT: Vy-sjef Geir Petter Isaksen topper lista over samlede godtgjørelser for ledende ansatte i de statlig eide jernbaneselskapene i 2018. Personer som er tilsatt i løpet av året er ikke med i tabellen. Entur opplyser ikke om lønningene til sine direktører. Spordrift er nyopprettet. Personer med godtgjørelser under 1,5 millioner kroner er utelatt. FOTO: LINE ØRNES SØNDERGAARD Line Ørnes Søndergaard

Vys konsernsjef Geir Petter Isaksen er Norges best betalte jernbanetopp med en samlet godtgjørelse på 6,3 millioner kroner i fjor. Veksten var på hele 12 prosent sammenliknet med året før.

Han er bare én av en rekke direktører i jernbanen som har hatt en tosifret lønnsvekst. Til sammenlikning var gjennomsnittlig lønnsvekst i hele befolkningen 2,8 prosent i 2018.

Tidligere var norsk jernbane en integrert del av offentlig sektor, men stadige oppsplittinger har gitt hele 54 direktører, viser Klassekampens gjennomgang.

Når offentlige selskaper skilles ut, øker også direktørlønningene for å være i tråd med nivået i privat sektor. En gjennomgang av de statlige selskapenes årsrapporter viser at minst 35 av direktørene har over 1,5 millioner kroner i godtgjørelser i året.

Kilde: Selskapenes årsrapporter. Opplysningene om direktørlønnen i Spordrift er fra Dagsavisen, og opplysningene om Jernbanedirektøren er fra Nettavisen.

For eksempel tjener Bane Nor-sjef Gorm Frimannslund over 3 millioner kroner i året, mens sjefen i forløperen Jernbaneverket tjente 1,2 millioner i 2016.

Skylder på reformen

SV-leder Audun Lysbakken mener regjeringens jernbanereform er årsaken til veksten i antallet direktører og lønningene deres.

«Jernbanereformen gir oss flere selskaper, flere direktører og flere millionlønninger»
— SV-LEDER AUDUN LYSBAKKEN

– Det er lange tradisjoner i norsk jernbane som nå ødelegges. Det passasjerene trenger, er flere tog, som går oftere og raskere. Jernbanereformen gir oss flere selskaper, flere direktører og flere millionlønninger. Vi ser en pulverisering av jernbanesektoren. Jeg blir lei meg av dette, sier Lysbakken.

Tidligere var norsk jernbane organisert gjennom Jernbaneverket og NSB. De har over tid blitt splittet opp for å legge til rette for den konkurranseutsettingen som nå foregår.

Da Jernbaneverket fortsatt eksisterte, var det elleve direktører der og to direktører i NSB, ifølge Dagsavisen.

Selskapene som siden har overtatt disse oppgavene er Bane Nor, Norske tog, Baneservice, Entur, Spordrift, Vy, Go-Ahead og SJ Norge. Disse selskapene har til sammen 38 direktørstillinger, alle med millionlønninger.

Helge Orten, leder for transport- og kommunikasjonskomiteen (Høyre), mener det er verdt prisen.

– Styrene må legge seg på et nivå for lederlønninger som gjør at de klarer å rekruttere folk som kan gjennomføre jernbanereformen. Samtidig er det en generell leveregel å vise moderasjon. Men vi ser at dette gir gode resultat og betydelige innsparinger, sier han.

«Poenget med konkurranse er at selskapene konkurrerer om å skaffe seg flere kunder»
— HELGE ORTEN, TRANSPORT- OG KOMMUNIKASJONSKOMITEEN

Orten mener selskapene og jernbanereformen har levert.

– I de to trafikkpakkene har vi hatt formidable innsparinger, tre milliarder forrige gang og fem milliarder i denne runden. Det gjør at vi får et bedre tilbud til de reisende, samtidig som vi ser betydelig reduserte kostnader for staten. Det frigjør midler til å bygge infrastruktur.

Påstår stor innsparing

– Blir det riktig å si at staten sparer 8 milliarder over ti år? Mesteparten av innsparingen ligger i at man forventer økte billettinntekter og at flere skal kjøre tog. Om du sier at staten sparer 8 milliarder, antar du samtidig at det ikke ville vært flere som kjørte tog i Norge uten konkurransen.

– Det stemmer at jeg sammenlikner med dagens situasjon. Et relevant spørsmål er hva det er med dagens struktur som tilsier at situasjonen ville blitt forbedret. Poenget med konkurranse er at selskapene konkurrerer om å skaffe seg flere kunder.

– Er det ikke andre årsaker enn konkurranse til at man kan forvente at flere kjører tog i framtida, som flyskam?

– Jo, men du må uansett tilrettelegge for å få flere reisende. Det er det fantastiske med konkurranse, man får et helt annet fokus på kunden.

Innenriks@klassekampen.no

Venstresida

Tenner på tanken

SV opnar for forpliktande samarbeid med Raudt i 2021:

Anne Kari Hinna, Bergen

POSITIV: SV-nestleiar Torgeir Knag Fylkesnes (t.h.) kallar Manifests forslag om forpliktande samarbeid med Raudt, konstruktivt. Men før vidare diskusjonar, skal SV vinna lokalvalet. Her saman med partileiar Audun Lysbakken i fiskebåthamna i Tromsø. FOTO: OLE MAGNUS RAPP Ole Magnus Rapp

– Eg synst det er eit konstruktivt forslag. Det er mange berøringspunkt mellom SV og Raudt, seier nestleiar i SV Torgeir Knag Fylkesnes.

Det var i Klassekampen i går leiar for venstresidas tankesmie Manifest Magnus Marsdal tok til orde for eit tettare samarbeid mellom SV og Raudt.

Dei to partia bør inngå ein forpliktande avtale før neste stortingsval, rår Marsdal til.

Historisk

Sjølv om SV-nestleiaren er positiv til initiativet, understrekar han at det er alt for tidleg å slå fast om det faktisk blir aktuelt.

– Fyrst skal me vinna kommunevalet.

– Men det er ein diskusjon du vil ta med vidare?

– Etter valet begynner den store jobben mot 2021. Då skal me i partiet diskutera alliansebygging og kva politiske krav me går inn i kampen med, seier Fylkesnes.

Sjølv om standpunkta til SV og Raudt på fleire område er nokså like, har det tradisjonelt vore stor rivalisering mellom partia. At leiinga i begge parti no opnar for eit samarbeid, er det derfor eit gjennombrot.

SV-nestor Stein Ørnhøi meiner det er på høg tid med tettare samarbeid på venstresida.

– Eg synst dette er strålande. Eg skulle gjerne sett det var komme endå lengre. Det er ei historisk moglegheit til å reorganisere det norske veljarkorpset. Det er tre parti i framgang som beiter på det same politiske feltet, seier han.

Ørnhøi meiner at også MDG må inn i folden:

– Det er tre parti det handlar om, ikkje to, seier han.

Meiner SV har nøkkelrolle

Fylkesnes meiner SV har ei nøkkelrolle på venstresida.

– Me er ein slags brubyggar på venstresida. Me vil ha eit godt samarbeid med Rødt, MDG, Sp og Ap.

– Er du einig i analysen til Manifest om at venstresida har eit større potensial enn partia får fram?

– Valet i 2017 viste at det var fleirtal i befolkninga for eit skifte, men på grunn av at me er så mange parti på venstresida og ikkje alle kom over sperregrense, kunne Erna Solberg fortsette. Det er eit stort problem, seier han.

– Samarbeida for å få ei slagkraftig venstreside er ekstremt viktig viss du skal vinna val, seier han.

Fylkesnes meiner SV og Raudt særleg står nær kvarandre i foreldingsspørsmål, spørsmål om makt i arbeidslivet og skatt, men opplever at klima i mindre grad er ei hjartesak i Raudt enn SV.

– Kvar er skiljet støst?

– I synet på makt. Me er eit parti som ønsker å samarbeida for å komma i posisjon og gjennomføra politikken vår.

– Men vil ikkje eit tettare samarbeid gjera det vanskelegare å framheva sitt eige parti. Det er jo ein konkurranse på venstresida, så lenge ein stiller som forskjellige parti?

– Djupast sett så er det viktigaste at me får Frp ut av regjeringskontora i 2021. Me må aldri hamna der at eigen framgang er viktigare enn å vinna kampen mot høgresida.

Heiar på samarbeid

Også tidlegare SV-nestleiar Snorre Valen er positiv.

– Eg synst norsk venstreside og norsk miljørørsle bør ta på alvor at me manglar store heilskaplege alternativ som folk kan stemma på, seier han, som er glad for at Manifest sparkar opp ballen.

– Dette er ein veldig viktig diskusjon, så finst det masse innvendingar og mange reelle politiske forskjellar.

Men det er ei grunnleggande kjerne i botn, seier Valen, som også ser MDG som ein del av venstresida.

– Det er lurt av SV, Rødt og MDG vera så samkøyrde som mogleg.

Samarbeider i Trondheim

Astrid Kjelsnes frå Trøndelag sit i landsstyret til SV. Også ho er positiv til eit tettare samarbeid mellom SV og Raudt.

– I Trondheim har me alt eit samarbeid med Rødt i bystyret. Det er viktig at alle på venstresida står saman mot høgrekreftene, seier ho.

– Så dette er ein diskusjon du vil gå vidare med nasjonalt?

– Ja. Men det må vera ein brei situasjon, som må basera seg på dei sosiale rørslene. SV og Raudt er ikkje mål i seg sjølv, men middel for dei sosiale rørslene som vil ha endringar i samfunnet.

Hege Lothe er fylkesleiar for Vestland SV og sit i landsstyret.

Ho innrømmer at tankane no er på å vinna lokalvalet i september, men ho er positiv til å ta debatten opp att til hausten.

– SV vil gjerne ha gjennomslag for våre saker, og i mange saker er me einige med Raudt. Då tenker eg at dette er noko å drøfta, seier ho.

Steinar Nøstebø er leiar for SV i Bergen. Han har tidlegare vore medlem i RV og leiar for RV i Hordaland og Bergen.

Også han er open for diskusjonar om kva som kan gjera venstresida meir slagkraft.

– Prinsipielt meiner eg at partia er reiskap, ikkje målet, seier han.

Han ser samstundes eit par humpar i vegen og trur det kan bli krevjande.

– Det er ein del utfordringar knytt til eit slikt samarbeid. For det fyrste er det litt uklart for meg kva konkret form dette skal få, seier han.

annekarih@klassekampen.no

Arbeidsliv

Fikk fyken fra forbund

Fagforbundet suspenderte tillitsvalgt to uker etter at hun stilte til valg som hovedtillitsvalgt:

Aina Ebube Helgheim (tekst) og Frida Holsten Gullestad (foto)

SUSPENDERT: Reinholder ved St. Olavs hospital Hege Voktor har bare klart å jobbe i korte perioder etter at hun ble suspendert fra Fagforbundet i januar. Her på tur med hunden Påsan på Hallset i Trondheim. Frida Holsten Gullestad

29. januar i år: Reinholder og tillitsvalgt Hege Voktor «suspenderes fra tillitsverv (...) for å opptre til skade for Fagforbundet».

La oss gå litt tilbake i tid. Siden 2004 har Voktor vasket og gjort klar operasjonsrom på St. Olavs hospital i Trondheim. De tre siste årene som tillitsvalgt for sin avdeling. 14. januar ble det kjent at hun stilte til valg som hovedtillitsvalgt ved sykehuset. Tre dager seinere ble det skrevet et kritisk brev om henne som ble sendt til Fagforbundet ved St. Olavs hospital.

Klassekampen har lest brevet, som kommer fra en ansatt og en leder ved andre avdelinger enn Voktor jobber på. Kritikken gjelder hennes «oppførsel i HMS-møter» på sykehuset og kan oppsummeres i seks punkter:

Voktor kritiserer sin leder på operasjonsenheten.
Hun sier fra på møter om at ting ikke fungerer eller blir gjort.
Hun fokuserer mye på turnusen og påstår den ikke er godkjent eller lovlig.
Hun klager på at vikarer får lite opplæring og jobber for mye eller for lite.
Hun sa fra om at en vikar følte seg utrygg og tok denne i forsvar.
Hun tar opp ting på feil måte.

Til skade for Fagforbundet

Det er med bakgrunn i dette brevet, som omtales som et varsel, at det blir holdt et ekstraordinært styremøte i Fagforbundet St. Olavs hospital tolv dager seinere. Mindretallet i styret foreslår å la partene i konflikten møtes og komme til enighet. Flertallet stemmer for å suspendere Hege Voktor fra alle sine verv. Dagen etter er det årsmøte og Voktor er ikke lenger på valg til vervet som hovedtillitsvalgt.

– Jeg fikk sjokk. Hvis noen ikke likte måten jeg oppførte meg på, ville jeg gjerne løse det. Det fikk jeg ikke muligheten til, sier Voktor.

Man kan suspenderes fra Fagforbundet dersom man bryter organisasjonens regler og vedtak eller opptrer «til skade for Fagforbundet». Hege Voktor har gjort sistnevnte, ifølge suspensjonsvedtaket.

John Olav Berdahl, leder i Fagforbundet St. Olavs hospital, signerte suspensjonsvedtaket. Ifølge ham er saken behandlet «etter forbundets retningslinjer».

Utover det vil han ikke kommentere det han i en sms kaller en «personalsak unntatt offentlighet».

Det til tross for at Hege Voktor aldri har vært ansatt i Fagforbundet og har sagt fra seg taushetsplikta.

– Hege var absolutt en god tillitsvalgt. Hun er en ærlig og direkte person, men aldri stygg mot folk. Hun bryr seg genuint og er en av få som tar tak i ting og krever at det blir gjort noe, sier kollega Julie Vassaas.

Hun studerer juss og har jobbet deltid på sykehuset i sju år, tre av dem med Voktor som tillitsvalgt.

Da Vassaas hørte at Voktor var suspendert, skrev hun et brev til ankeinstansen Fagforbundet Trøndelag hvor hun plukket fra hverandre varselbrevet.

«Voktor har utført sitt mandat helt korrekt. (...) Det har tidvis vært stor misnøye knyttet til turnus, personalsaker og arbeidsforhold», står det blant annet.

Likevel opprettholdt Fagforbundet Trøndelag suspensjonen. Voktor kan ikke anke saken videre fordi vedtaket i Trøndelag var enstemmig.

Leder i Fagforbundet Trøndelag Gunn Elin Høgli vil heller ikke kommentere «en personalsak behandlet etter Fagforbundets retningslinjer».

Psykisk påkjenning

– Ingen andre løsninger ble foreslått, sier styremedlem og del av mindretallet i Fagforbundet ved St. Olavs hospital, Laila Nilsen, om et møte hun og Voktor hadde med ledelsen i Fagforbundet Trøndelag.

Saken kunne blitt løst på en mindre drastisk måte, mener også Voktors kollega, Karl Petter Hassel.

– Jeg synes at straffen er meget streng med tanke på hvor tynt innhold det er i brevet, sier han.

Siden suspensjonen har Voktor vært ut og inn av jobb.

– Jeg sliter med å sove og har blitt veldig urolig i kroppen. Jeg har vondt i brystet og vansker med å puste. Jeg er en sterk person, men dette har ødelagt mye for meg, sier Voktor.

Likevel vil hun stå fram med sin historie.

– Jeg har blitt urettferdig behandlet, men jeg tror ikke denne kampen er kun for meg. Det er en svikt i systemet. Hvis noen i Fagforbundet ikke er fornøyd med deg, kan de faktisk gjøre det her mot deg, sier Voktor og spør:

– Hva er et varselbrev og hva er et vanlig brev? Hva skal til for å suspendere noen? Man slenger rundt seg med begreper. Hvis det er sånn det er å være i fagbevegelsen, vil ikke jeg være der, sier hun.

Én gang tidligere

Bare én annen gang i Fagforbundets nyere historie har noen blitt suspendert, ifølge konstituert administrativ leder Thrine Skaga. Fagforbundet har eksistert i 16 år, har 17.000 tillitsvalgte og 370.000 medlemmer. Den tidligere suspensjonen skjedde i 2016 og gjaldt seksuell trakassering. Skaga hadde ikke hørt om Hege Voktors suspensjon før Klassekampen tok kontakt og vil bare uttale seg på generelt grunnlag.

– Det har vært en håndfull andre saker hvor det har vært aktuelt at man kunne endt med suspensjon, men de har blitt løst på mindre drastiske måter, sier Skaga.

For å være «til skade for Fagforbundet», må man ha gjort ganske alvorlige ting, ifølge henne.

– Det kan være saker hvor den tillitsvalgte ikke ivaretar sitt verv, for eksempel knyttet til sex eller alkohol, at man motarbeider sentrale vedtak, begår underslag eller opptrer rasistisk, sier Skaga, som ikke vil kommentere alvorsgraden i det Voktor kritiseres for.

– Voktors suspensjon ble bare behandlet lokalt og regionalt fordi ingen anket videre. Er rutinene gode nok?

– De lokale foreningene kjenner saken. Forbundet sentralt kan ikke gå inn å overprøve. Det er i tråd med foreningsretten og trygt at man har et lokaldemokrati som kan løse saker selv.

ainah@klassekampen.no