Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Olaug Nilssen spår vending til fiksjonenSaknar open refleksjon om opplevinga av å bli hengt ut

Sparkar i kulturmannen

BøkerAnne Kari Hinna, (tekst og foto), Bergen16. mai 2019

SATIRIKAR: Olaug Nilssen er aktuell med «Ikkje tenk på det», om seksti år gamle Michel Sørbrøts litterære comeback med ein roman om eit havarert ekteskap.

Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».

Vinteren 2016 skapte den profilerte svenske litteraturprofessoren og feministen Ebba Witt-Brattström furore med boka «Århundradets kärlekskrig». Skildringa av eit valdeleg forhold låg tett på hennar eige havarerte ekteskap med den kjente litteraturvitaren Horace Engdahl, og utgivinga vekte ein debatt om kven som kan påberopa seg sanninga i ei skildring av levd liv.

Bunader har blitt brukt i kampen for nynorsk, stemmerett for amerikanske kvinner, billigere boliger, miljøvern og i sykehusstrid.

Kledd til kamp

BunadTorbjørn Tumyr Nilsen16. mai 2019

MASTEMOTSTAND: Kledd i en versjon av Hardangerbunaden, ble miljøforkjemper Synnøve Kvamme symbolet på mastemotstanden i Hardanger i 2011, da hun ble løftet ned fra en konteiner av sju politibetjenter. FOTO: TERJE NESTHUS Terje Nesthus

Bunadsgeriljaen er langt ifra de første til å ikle seg bunad for å synliggjøre sitt budskap. Sølje, stakk og brystduk har alltid vært politiske plagg.

I solskinnet 24. mai 1951 gikk over 6000 bunadskledde kvinner i tog i Oslo. Fra Majorstua vandret kvinnene fra Norges Husmorforbund i stillhet mot Stortinget for å protestere mot landets boligpolitikk.

Nasjonalbibliotekets forskere fant nasjonalsangens «missing link» blant muntre viser om sjøslag, drikking og ei som het Sigrid:

Til de tusen hjem

HistorieJulia Martincic (tekst) og Anniken C. Mohr (foto)16. mai 2019

ET FUNN: Fagfolk på Nasjonalbiblioteket har funnet et skillingstrykk av selveste nasjonalsangen. Dette har ikke vært kjent i forskerkretser tidligere. Her synger (fra venstre) Astrid Nora Ressem, Liv Kreken og Anne Jorunn Kydland nasjonalsangen. Anniken C. Mohr/ Klassekampen

«Ja, vi elsker» ble aldri offisielt utnevnt til nasjonalsang, så hvordan kom Bjørnstjerne Bjørnsons «Fædrelandssang» på alles lepper? Et ferskt funn av et skillingstrykk kan gi oss svaret.

17. mai vil hundretusenvis av oss synge nasjonalsangen av full røst – og med varierende hell. I by og i bygd vil vi forsøke oss på de stadig høyere tonene sangen krever av et utrent stemmebånd.