Fra tid til annen vurderer jeg å skaffe meg norsk pass. Det har aldri blitt noe av, delvis fordi det alltid er noe som haster mer, og delvis fordi det virvler opp ulne følelser knyttet til det nasjonale som jeg har kviet meg for å ta stilling til. For hva er det egentlig jeg gir fra meg, hvis jeg leverer inn det vinrøde nederlandske passet? Hva er det jeg får, hvis jeg tar imot det noe lysere norske? Siden det i mitt tilfelle er få praktiske konsekvenser, skulle det vært greit nok å bytte ut ett dokument med et annet. Men passet, om jeg liker det eller ikke, representerer mer.
Sitter norskheten i hodet, i blodet eller i et rødt pass?