Det er alltid fristende å framstille den kulturpolitiske debatten som veik, harmløs, uten virkelig temperatur – litt «low energy», som en viss amerikaner ville sagt det. Gårsdagens stortingsdebatt om kulturmeldingen gjorde lite for å korrigere dette bildet. Tynt i salen, innskrenket taletid og bare fire mindretallsforslag fra familie- og kulturkomiteen – som vanlig kunne man få inntrykk av at partienes kulturpolitikere helst skulle ha befunnet seg på et annet saksfelt, i en annen komité, eller i det minste på en spennende komitéreise utenlands.