Da oldemor bar sin førstefødte til dåpen, var hun ugift. Presten mente at hun derfor skulle bære sønnen opp kirkegulvet alene, gå med hodet bøyd mellom kirkebenkene, slik skikken var når uekte barn skulle tre inn i Guds hus. Oldemor nektet. For unger er tross alt unger, uansett hvilke forhold de er født under. Og oldemor fikk det som hun ville.