SKEPSIS: Torild Jakobsen og Håkon Sandåker fra Bodø har generelt stor tillit til norske medier. – Stort sett tror jeg på de norske avisene, men de siste årene har jeg blitt mer skeptisk, sier Håkon Sandaker.
– Man blir jo mer skeptisk og lurer på om de prøver å skjule virkeligheten for å beskytte sitt eget omdømme, sier Håkon Sandåker.
Den pensjonerte sosionomen fra Bodø er på besøk i Oslo sammen med kona Torild Jakobsen, også hun tidligere sosionom. Ved en kiosk på Karl Johan stopper de opp for å kjøpe med seg Dagbladet, en av flere aviser de leser jevnlig i tillegg til lokalavisa.
Men det er ikke fritt for at tilliten til norske medier har fått seg en knekk.
– Vi kjøper VG og Dagbladet i helgene for å få med oss magasinene. Men de har tapt terreng. Mye virker overdrevet, og jeg klarer ikke å forestille meg at det som står der er riktig, sier Torild Jakobsen.
Brått fall i vinter
Holdningene til det avislesende ekteparet fra Bodø samsvarer godt med en ny undersøkelse om nordmenns tillit til mediene. I løpet av vinteren er flere nordmenn brått blitt mer skeptiske til mediene generelt, viser en undersøkelse som vil bli lagt fram under Nordiske Mediedager i Bergen neste uke.
Fra februar til april har andelen nordmenn som har stor tiltro til mediene, sunket til 13 prosent, som er nesten en halvering siden februar.
I motsatt ende av skalaen var det 26 prosent som svarte at de hadde mindre eller ingen tiltro til mediene i april, mot 18 prosent i februar.
Flere menn enn kvinner svarer at de har liten tiltro, hele 29 prosent.
– Aldri vært lavere
Helt siden 2005 har Mediedagene i Bergen gjennomført en spørreundersøkelse om nordmenns tillit til mediene og til journalister som yrkesgruppe. I år ble undersøkelsen gjennomført i månedsskiftet januar/februar. En uke seinere kom TV 2s avsløring om hvordan VG hadde lagt utilbørlig press på den unge kvinnen som ble filmet mens hun danset med Trond Giske på en bar i Oslo.
27. mars konkluderte VG i en intern gransking at avisa hadde begått flere pressetiske overtramp. For å fange opp eventuelle endringer i holdningene, ble undersøkelsen gjentatt av Respons Analyse i begynnelsen av april.
Medieviter Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen har hatt det faglige ansvaret for undersøkelsen. Han mener det er mye som peker i retning av at endringene i nordmenns holdninger til mediene skyldes VGs håndtering av den såkalte dansevideoen med Arbeiderpartiets Trond Giske.
– Målingen i april er statistisk signifikant lavere enn alle målinger i medieundersøkelsen siden 2005. Dette styrker argumentet for at VG-saken har hatt en innvirkning på tilliten, sier Knudsen.
I tråd med forskning
Ifølge Knudsen er det gjennomført forskning både i USA og Norge som viser at etiske overtredelser får store konsekvenser for folks tillit til de ansvarlige.
– Det er vanskelig å si hvor lang tid det tar å gjenopprette tilliten når skaden først har skjedd. Det blir spennende å følge med på neste gang vi måler dette, sier Knudsen.
Også tilliten til journalister er blitt mindre siden februar, viser undersøkelsen. Endringen er likevel ikke fullt så stor som når spørsmålet er rettet mot mediene generelt.
– Det er vanskelig å vite med sikkerhet om det er journalistikken i alle mediehus som har fått seg en kraftig ripe i lakken, eller om nedgangen i tillit først og fremst er rettet mot VG-saken.
Tror ikke på sammenheng
VGs utviklingsdirektør Ola Stenberg mener det ikke er mulig å konkludere med at Giske-saken også har resultert i svekket tillit til mediene generelt.
– Etter så mye omtale og oppmerksomhet kan den selvfølgelig ha påvirket, men jeg tror det er veldig uklokt slik verdensbildet er akkurat nå å tro at medienes tillit generelt er basert på én sak, sier Stenberg.
«Dette styrker argumentet for at VG-saken har hatt en innvirkning på tilliten»
— ERIK KNUDSEN
Han viser til at VG har landets mest leste nettavis, noe som skyldes at avisa over mange år har hatt som ambisjon være i front på løpende nyhetsdekning og kritisk, undersøkende journalistikk.
– Det handler om at vi har bygget tillit over tid. Vi tar det ikke for gitt at den er der til evig tid – tvert imot tar vi det på høyeste alvor hver eneste dag å beholde den, sier han.
Mindre tillit i Sverige
Sammenliknet med Sverige er tilliten til mediene fortsatt høy i Norge.
Én av tre svensker har mindre eller ingen tiltro til mediene, mens 63 prosent har stor eller noe tiltro.
Sven Egil Omdal leder et utvalg som Presseforbundet tok initiativ til etter opprullingen av Giske-saken i VG. Han påpeker at folk har en generell tendens til å svare mer negativt dersom spurt om tillit til medier generelt i stedet for redaktørstyrte medier som de selv leser. Fortsatt har nordmenn en langt mer positiv holdning til mediene enn befolkningen i andre land som man sammenlikner med.
Tabloidaviser som VG og Dagbladet får som regel også lavere score på slike undersøkelser enn abonnementsaviser, ifølge Omdal.
– Det er ingen grunn til å ligge våken om nettene på grunn av disse tallene. Det viktigste for mediehusene er jobbe med å opprettholde troverdigheten blant egne lesere, sier Omdal.
OMSTRIDT: Fredrik Virtanen forsøker å undergrave de viktige historiene kvinner fortalte gjennom metoo, hevder Ane Stø i Kvinnegruppa Ottar. – Jeg forsøker å føre en voksen samtale, svarer Virtanen. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Mandag kom den svenske journalisten Frederik Virtanen med boka «Uten nåde – en ransakelse». Her forteller den tidligere Aftonbladet-journalisten hvordan det var å bli «outet» som voldtektsmann metoo-høsten 2017.
Voldtektsanmeldelsen ble henlagt fem år tidligere, men avisenes skriverier førte til at Virtanen mistet jobben.
Til Klassekampen uttalte Virtanen tirsdag at «avisene i Sverige har så langt ødelagt svært mye for metoo. For nå går det ikke an å snakke om seksuell trakassering uten å komme innom lynsjingen av sånne som meg.»
Dette får Ane Stø, leder av Kvinnegruppa Ottar, til å reagere. Hvis det er noen som forsøker å ødelegge for metoo, er det nettopp menn som Virtanen, mener hun.
– Hvis han virkelig skulle støttet metoo, ville han gått fram på en mye mer ydmyk måte. Ved å skyve bevegelsen foran seg på denne måten, og deretter komme med en platt mediekritikk, bidrar han ingenting til debatten, sier Stø.
Ane Stø Anniken C. Mohr/ Klassekampen
– Burde tatt oppgjør
Ottar-lederen mener Virtanen insinuerer at ofre for seksuell trakassering «står i et slags ondskapsfullt ledtog med mediene».
«Jeg ønsker av hele mitt hjerte at alle leser boka før de anmelder den eller meg»
— FREDRIK VIRTANEN, JOURNALIST OG FORFATTER
– Slik forsøker han å undergrave de viktige historiene kvinner fortalte gjennom metoo. Mange vil heldigvis gjennomskue ham og se at han bare er ute etter å reinvaske seg.
– Hva burde han ha gjort i stedet?
– Det ville vært mer interessant med en bok der han for eksempel heller snakket om hva han har lært av metoo. Han kunne tatt et oppgjør med holdningene han har hatt til kvinner generelt. Det ser jeg ikke at han gjør.
Sammenlikner med Giske
Heidi Helene Sveen, forfatter av boka «Såpass må du tåle. Sex, krenkelser og offentlig debatt» (2016), mener Virtanen må få lov til å komme med en forsvarstale. Hun reagerer imidlertid på måten det gjøres på.
– Det jeg har lest av anmeldelser til nå, tyder på et veldig tendensiøst forsvar. Uttalelsene hans viser også at han bagatelliserer handlingene sine. Det er ikke han som skal definere alvorsgraden av det han har gjort, sier Sveen, som understreker at hun ikke har lest boka.
Hun mener at Virtanen «helt klart» har brutt noen sosiale normer, og at bagatellisering i en slik situasjon er en feilslått strategi.
– Det samme ser vi med Giske-saken her i Norge. Jeg tror imidlertid både Giske og Virtanen gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å bagatellisere og innta en offerposisjon.
Den harde retorikken som oppsto i sosiale medier i Sverige høsten 2017, kan ha vært nødvendig i en tidlig fase av metoo, tror Sveen. Men den er ikke nødvendigvis like hensiktsmessig i tida framover.
– Den harde ordbruken kan virke negativt på metoo i lengda. Ingen tjener på å gjøre disse mennene til monstre.
«Virtanen gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å bagatellisere og innta en offerposisjon»
— HEIDI HELENE SVEEN, FORFATTER
– Minner om Sverige
Fredrik Virtanen er blitt forelagt uttalelsene til Ane Stø og Heidi Helene Sveen, og sier til Klassekampen at det føles «ubehagelig å bli hengt ut som dåre igjen».
– Dette minner om Sverige høsten 2017. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at alle leser boka før de anmelder den eller meg. Jeg forsøker å føre en voksen samtale, uttaler Virtanen.
– Det er lett å hengi seg til netthat, men det rammer mennesker, sier han.
Ane Stø er åpen for en debatt om pressens rolle, slik Virtanen etterlyser. Men hun mener det viktigste nå er å tydeliggjøre at pressen gjorde en god jobb under metoo.
– Metoo-bevegelsen var avhengig av mediene for å få det trøkket vi trengte, sier hun.
– Mediene er et dyr som noen ganger kommer ut av kontroll, men slik er det i andre saker også. Det er mer medienes problem enn det er metoo-bevegelsens problem.
– Så svenske mediers brudd på presseskikken har ikke skadet metoo?
– Nei, absolutt ikke. Metoo har for alltid endret måten menn tenker om hvordan man forholder seg til kvinner. Den endringen ville vi ikke greid uten mediene.
«Vi har aldri hatt mer mediedebatt
Expressen er blant avisene som er blitt domfelt i Pressens Opinionsnämnd (Pon) – det svenske motstykket til PFU – for dekningen av Virtanen-saken.
«Anonyme påstander og opplysninger uten tilstrekkelig belegg har bidratt til å skade ham [Fredrik Virtanen] på uforsvarlig vis», skriver Pon i dommen fra 2018.
I boka «Uten nåde» viderefører Virtanen denne kritikken. Han mener medienes utilstrekkelige kildearbeid har svekket metoo og gitt næring til bevegelsens kritikere.
Thomas Mattsson, sjefredaktør i Expressen, har forståelse for at Virtanen ser det slik. Han viser til at nesten alle store dagsaviser og tv-kanaler i Sverige – SVT inkludert – har fått kritikk av Pressens Opinionsnämnd eller Granskningsnämnden.
– Men i praksis er nok metoo en så viktig bevegelse at den krafta er sterkere enn enkeltmediers publiseringer, sier Mattsson.
– Har ikke slurv
Expressens sjef presiserer at han ikke har lest hele boka til Virtanen, bare de utdragene avisa selv har publisert. Han kjenner seg igjen i deler av mediekritikken, men ikke alle sider ved den.
– Det er ikke korrekt å påstå at svenske nyhetsmedier slurvet eller fattet tankeløse beslutninger under metoo-dekningen. Det ble publisert mye gjennomarbeidet og engasjert journalistikk, understreker Mattsson.
LYDHØR: Thomas Mattsson.
Samtidig viser den presseetiske debatten i etterkant at det er en ganske stor diskrepans mellom granskingsorganenes og redaksjonenes holdning til identifisering og kildevurdering, vedgår redaktøren.
– Som alltid etter en omfattende dekning av en sak fins det lærdommer å trekke – men dette bør heller ikke føre til en altfor brei og sveipende mediekritikk.
Benekter profittmotiv
Virtanen mener det var jakta på klikk og løssalg som fikk mediene til å legge bort etikken i metoo-dekningen. Denne påstanden besvarer Mattsson slik:
– Jeg kan bare svare for Expressen, men her blir det ikke gjort noen slike avveininger når vi fatter beslutninger om eventuelt delikate publiseringer. Jeg kan heller ikke tenke meg at SVT eller Dagens Nyheter eller noen andre som ble felt for metoo-dekningen sin, tenker slik, sier Mattsson.
– Naturligvis var det en voldsom interesse for metoo, men dette dreier seg om store, erfarne, prisbelønte nyhetsmedier, og der tar ikke beslutningsprosesser om nyhetsdekning utgangspunkt i «profitt» eller «webtrafikk».
– Virtanen påstår at dere altfor lenge har vært tause og ikke har tatt selvkritikk?
– Jeg begynte som journalist først på 1980-tallet, men jeg våger påstå at det aldri før har vært en så intensiv diskusjon om slike spørsmål.
Fredrik Virtanen ønsket ikke å kommentere Mattssons uttalelser i går.
