Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Norske politikere har lagt alt til rette for at de ikke skal lære noe som helst av Libya-krigen. Snart er det for sent å snu.

Fraværet av etterpåklokskap

SITUASJONISTENE: Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide setter en effektiv stopp for kritisk debatt om norsk intervensjonspolitikk når hun konstant snakker om krigen som en «situasjon» som «verdenssamfunnet» var sammen om, skriver Terje Tvedt. Her mottar Søreide og Frank Bakke-Jensen Libya-rapporten fra Petersen-utvalget 13. september i fjor. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN.

Politisk klokskap er ikke mulig uten etterpåklokskap. Da Norge bestemte seg for å bombe Libya i 2011 for å fremme menneskerettigheter og demokrati og en FN-styrt verdensorden, hadde Norge selvsagt ingen erfaring fra å krige i Nord-Afrika, og politikerne visste naturlig nok svært lite om området. Gitt at alle nå vet at Natos krig endte i kaos og anarki i Libya og et svekket FN, blir den norske politiske ledelsens holdning til på nytt å tenke grundig igjennom hva som skjedde for åtte år siden, stadig mer oppsiktsvekkende.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production