Politisk klokskap er ikke mulig uten etterpåklokskap. Da Norge bestemte seg for å bombe Libya i 2011 for å fremme menneskerettigheter og demokrati og en FN-styrt verdensorden, hadde Norge selvsagt ingen erfaring fra å krige i Nord-Afrika, og politikerne visste naturlig nok svært lite om området. Gitt at alle nå vet at Natos krig endte i kaos og anarki i Libya og et svekket FN, blir den norske politiske ledelsens holdning til på nytt å tenke grundig igjennom hva som skjedde for åtte år siden, stadig mer oppsiktsvekkende.