I en kronikk i VG lørdag skriver Civitas Bård Larsen med henvisning til Sp at vi ikke trenger «populistisk retorikk og konstruerte motsetninger» i en polarisert verden. Dagens Næringslivs Kjetil Bragli Alstadheim påstår at det morsomste Askeladden – altså Sp – vet, «er å kappete med populisttrollet». Hvor treffende er egentlig dette populiststempelet på Sp? Jeg har en sterk følelse av at mange kommentatorer sliter med å forstå hva slags parti Sp er.