Denne våren kan slaget stå om oljeindustri i fiskefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Lovese). Det er skutt seismikk, og selskapene vet at her er interessante hydrokarboner. Funnene ligger nært land, og kan være lette å «høste».

I de samme farvannene nært land er et av verdens beste spiskammers. Hit kommer torsken inn fra havet for å gyte hver vår, og her har det pågått et rikt fiske så lenge det har bodd folk i de værharde og naturskjønne bygdene.

Torsken er så viktig at den har gitt navn til en av Senja-kommunene, og fisken vil stå sentralt også etter at kommunereformen har slått sammen fire kommuner. Kommunenavnet Torsken vil forsvinne fra nyttår.

I sin egnerbu på kaia i Gryllefjord gjør fisker Johan Eide klart til en ny tur på havet. 74-åringen har trappet litt ned, og setter nå «bare» fire stamper med line hver dag. Det gir cirka et tonn fangst, og veteranen er fornøyd både med kvaliteten og prisene.

– Myndighetene har vært harde med å regulere fisket. Da det sto på som verst med «svart hav», ble mange presset ut av næringen. Nå er det vanskelig for ungdommer å komme seg inn i yrket, sier Eide.

Han forstår at oljeindustrien kan gi gode jobber til ungdommene, men han ber oljeindustrien besinne seg.

– Nå kan departementene regulere oljeindustrien og se ting på lang sikt. Oljen ligger godt der den er og kan hentes fram med trygg teknologi vi i dag ikke kjenner til. Kanskje prisen på olje også blir betydelig høyere en gang i framtida, sier fiskeren.

De første som bosatte seg på yttersiden av Senja, plasserte boplassene nærmest mulig fiskefeltet. Gryllefjord ligger lunt til, omkranset av steile fjell, og like utenfor kan ressursene høstes. God forvaltning har gjort at bestanden av torsk er solid.

– Fisk er en fornybar ressurs. Er vi forsiktige, så vil vi kunne leve av den i all framtid. Olje er kortsiktig og kan gi store rikdommer, men også fare for søl, søppel og elendighet, sier Eide.

Som å snakke til en stein

Selv er fiskeren både for og imot, men mest mot. Akkurat nå synes han strømprisene er uforsvarlig høye, og vurderer om oljefyr hadde vært billigere. Hans 31 fots sjark «Eidegutt», den femte i rekken med samme navn, trenger også diesel, og et sted må jo drivstoffet komme fra.

En nabofisker i bua like ved hever stemmen og mener at ingen kommer til å lytte til fiskerne likevel. Her er det pengemakta som rår. De som advarer mot oljen, kan like gjerne snakke til den store steinen innerst i fjorden, lyder det.

Ordfører Fred Ove Flakstad (Ap) er inne i sitt tolvte og siste år i ordførerstolen, og har fulgt utviklingen i den lille kommunen. Han har selv erfart at noen kommer for å prate og for å overtale, og de lytter ikke på lokalbefolkningen.

– Vi har hatt olje-delegasjoner som skal høre hva vi synes. Men det virker som om alt er bestemt på forhånd, og noen mener vi ikke skjønner vårt eget beste, sier Flakstad.

Han frykter at oljeframtida til Lovese også er bestemt på forhånd, men han håper likevel at de rette personene lytter til de som bor og lever i området.

En sjømatkommune

Torsken er med sine 936 innbyggere en av landets minste kommuner, men har en høy økonomisk avkastning per innbygger. Her er fire store sjømatbedrifter, og arbeidskraft må importeres.

Flere oppdrettsanlegg har slakterier her, og moderne filet-produksjon.

Oppdrett skaper aktivitet året rundt, og 20–30 trailere i døgnet med laks og hvitfisk som kjører ut fra Torsken er ikke uvanlig.

– Vi har alltid vært og kommer fortsatt til å være en sjømatkommune. Det interessante er at laks nå er større enn torsk her, og vi ser med glede at oppdrettsnæringen finner løsninger på utfordringene, sier ordfører Flakstad.

Han ser ikke for seg noen oljeindustri i Torsken, og han håper den ikke kommer utenfor kysten heller. Men å konsekvensutrede er han ikke imot.

– Gruppa som utreder må være bredt faglig sammensatt og inkludere folk fra fiskeindustrien, fiskeryrket og samfunnsforskere. Og det må lyttes til dem, sier han. At det finnes olje og gass, vet man, men når konsekvensene er klarlagte, skal det ikke være noen selvfølge at man går i gang med boring og drift.

Mener jobbene blir i Oslo

Ordføreren sitter i styret i Senja Petro som skal se på mulighetene oljen kan gi, men han sier han ikke har lagt seg flat for oljeindustrien.

– En jobb må gjøres for å ta vare på lokale interesser, uansett hva som skjer. Ingen kommer til å bosette seg i Gryllefjord på grunn av oljen, slike arbeidsplasser er i Oslo. Det er også viktig at man lytter til fiskerinæringen og industrien. Her er skepsisen svært stor, sier Flakstad.

«Fisk er en fornybar ressurs. Er vi forsiktige, så vil vi kunne leve av den i all framtid»

— JOHAN EIDE, FISKER

I begynnelsen av april skal Arbeiderpartiets landsmøte på nytt diskutere Lovese. Flakstads råd til sine partifeller er å si ja eller nei, ikke noe tja som skaper usikkerhet langs kysten.

Fisker Jack Jensen på Silsand sitter i styret i Fiskarlaget Nord og har bestemt seg:

«Jeg sier ja til en konsekvensutredning. Vi på Senja må tilpasse oss i stedet for å sutre», sier han til Fiskeribladet.

Også ordfører i Lenvik Geir Inge Sivertsen (H) sier ja til konsekvensutredning. Han mener oljenæringen kan gi flere jobber, men påpeker at sjømat er viktig for Senja og at en utredning skal ikke være synonymt med en åpning for boring og drift.

Ap har signalisert at de på landsmøtet skal være tydeligere om hva de vil med Lofoten, Vesterålen og Senja.

På forrige landsmøte sa partiet at de ønsket Vestfjorden, på innersiden av Lofoten, petroleumsfri. De ville lage en petroleumsfri sone 50 kilometer fra land på yttersiden, og sa ja til å konsekvensutrede Nordland VI som er lengst unna land, og ikke utrede Nordland VII og Troms II i denne stortingsperioden.

Nå skal verne-fløyen i partiet ha presset på for å få ytterligere vern.

Dekker alle standpunkter

Ap vil stille strengere krav til oljeselskapene for at mer av verdiskapingen blir igjen lokalt, og arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser skal intensiveres.

SV vil på sin side sikre at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samt iskanten, polarfronten og Jan Mayen blir varig petroleumsfrie.

Frp vil åpne for konsekvensutredning av havområdene utenfor Vesterålen, Lofoten og Troms, Høyre vil at Norge fortsatt skal være en stor produsent av olje og gass, og vil åpne for petroleumsvirksomhet utenfor Lovese, noe også Unge Høyre støtter.