Finansdepartementet la i går fram den lenge bebudete stortingsmeldingen om sosial ulikhet. Det er slitsom lesning. Ikke fordi det er mye tall og tabeller, men fordi regjeringen ikke har vært villig til å la tallene tale for seg selv. I stedet for nøktern framlegging av hvordan den sosiale ulikheten har endret seg, lager Finansdepartementet en tekst der det i hver eneste setning og avsnitt iles til med relativiseringer og bomull hver gang det kommer en kritisk opplysning. Enhver tabell om økende ulikhet blir raskt kontret med at det er mye verre i andre land, og det gjentas og gjentas at Norge er blant landene i verden med minst ulikhet. Dette fører til en manipulerende og kamuflerende framstillingsform, som bryter skarpt med den norske tradisjonen for gode og faktabaserte offentlige utredninger.