Den høyreorienterte tenketanken Civita inviterte til frokostmøte i Oslo i går om EØS-avtalens konsekvenser for det norske arbeidsmarkedet. Stortingsrepresentant for Høyre og leder av Europabevegelsen, Heidi Nordby Lunde, startet debatten med å si at EØS-avtalen ikke er en trussel mot norske arbeidsplasser. Trusselen kom i stedet fra dem som ville si opp avtalen og gå tilbake til en som var «skrevet før internett ble funnet opp». Lunde mente «alle har vunnet» på EØS-avtalen.

Panelets eneste EØS-kritiker, SV-leder Audun Lysbakken, hevdet at arbeidslivet har vært en blindsone for høyresida i mange år. Han påpekte at situasjonen i arbeidslivet som følge av EØS-innvandringen er svært alvorlig fordi det rammer de nederst i arbeidsmarkedet. «Det snakkes om at EØS har gitt oss økt velstand, men velstand for hvem», spurte SV-lederen. Han kritiserte også avtalen fordi den driver oss i retning privatisering. «Et nytt flertall kan for eksempel ikke omgjøre privatisering av jernbanen når EUs jernbanepakke er innført i norsk lov», sa han. Reise, kost og losji for verftsarbeidere viser at EØS også kan sette en høyesterettsdom til side.

«Sysselsettingsgraden for ufaglærte menn har stupt med titalls prosent»

Professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo sa at de siste 25 årene har vært en fantastisk gullalder for Norge. Hun viste til at EUs idé var å utvikle handelen mellom nærstående land. Hvis Norge hadde stått utenfor det indre markedet, ville vi ha hatt større handel med andre områder, noe som ville ha ført til enda større konsekvenser for norsk arbeidsliv, blant annet med utflytting av arbeidsplasser.

«Vi forskere mener selvfølgelig ikke noe politisk om dette», sa neste paneldeltaker, Fafo-forsker Jon Erik Dølvik. Det var ikke helt sant. Dølvik har i et kvart århundre, nærmest på heltid i perioder, kjempet heroisk for å sikre fagbevegelsens støtte og oppslutning om EØS-avtalen. Uten Dølvik ville motstanden i norsk fagbevegelse sannsynligvis vært enda større enn den er i dag. Likevel var det tydelig at han nå fryktet at støtten i fagbevegelsen kunne rakne. Han tegnet opp et dramatisk bilde av utviklingen i arbeidslivet som følge av EØS-innvandringen, med økende forskjeller som rammer de svakeste på arbeidsmarkedet. «Når sysselsettingsgraden for ufaglærte menn har stupt med titalls prosent, er det dramatisk», slo han fast.

Dølvik innrømmet at heller ikke han hadde tatt inn over seg konsekvensene av et paneuropeisk arbeidsmarked. Norske arbeidsgivere hadde tatt imot billig arbeidskraft med begge hender, og NHO helte bensin på bålet ved å motsette seg høyesterettsdommen om allmenngjøring av avtaler. Han karakteriserte motstanden mot EØS fra Fellesforbundets avdeling 5 som et «gule vester-skrik fra Vestlandet». Dølvik oppfordret salen, der det var flere fra NHO, om å gå sammen i et krafttak for et organisert arbeidsliv. «Nå må alle sider i politikken aksle trøya», sa han og ba alle om å legge vekk «studentpolitikken», for eksempel med lettsindig snakk om ‘sosial jumping’. Dølvik mente det var mulig å holde EØS-motstanderne i fagbevegelsen stangen med en massiv «trepartsdugnad». «For dette vil ikke gå over», sa Fafo-forskeren.