I 1979 gikk en gjeng kunsthåndverkere sammen for å kunne leve av kunsten sin. Hundre tusen dugnadstimer seinere holder verkstedutsalget deres fremdeles koken.
I kjølvannet av kunstneropprøret i 1974, der kunstnerne kjempet fram forhandlingsrett, stipender og garantiordninger, skjedde det noe i norsk kunstliv. Også kunsthåndverkerne hadde fått økt selvtillit og med det et behov for å anerkjennes som kunstnere. Det innebar ambisjoner om å kunne leve, mot alle odds, av sitt virke.