Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Anmeldelse

Arkivets melodrama

Barry Jenkins’ filmfortelling er betagende, men til syvende og sist uforpliktende.

LIVSERFARING: Tish (Kiki Layne) og Fonny (Stephan James) i Barry Jenkins’ Baldwin-filmatisering «If Beale Street Could Talk». FOTO: SELMER MEDIA Tatum Mangus / Annapurna Pictures

(USA, 2018)

Regi og manus: Barry Jenkins etter James Baldwins roman

Med: Kiki Layne, Stephan James, Regina King, Colman Domingo, Teyonah Parris

Lengde: 1 t. 59 min.

Enhver framstilling av fortida på film er en kommentar fra nåtida. Det er kanskje en grunnleggende innsikt, men den henvises raskt til periferien i den offentlige samtalen om film. Nær sagt alle Hollywood-produksjoner som tar for seg et historisk materiale, følger den samme harmoniske formelen; gjennom illusorisk bemektigelse av et fortidig rom danser de etter den enklest mulige innlevelsens pipe. Før lyset slukkes skynder filmen seg med å slenge ut en og annen (salgbar) innsikt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen