«Eg ville bli arkitekt, men eg vart ingeniør», vedkjenner tittelpersonen Jack (Matt Dillon). I dei orda kan vi også høyra filmskaparen sitt eige vemod over at ambisjonen om å bli kunstnar munna ut i handverk. Jack og «The House That Jack Built» er Lars von Triers nådelause dom over seg sjølv og sitt eige livsverk, men dansken er også – i endå større grad enn før – uforsonleg i sitt møte med sjåaren.