Skeivt fordelt

LederMari Skurdal18. januar 2019

I perioden 1991 til 2018 gikk andelen innvandrere i den voksne befolkningen i Norge opp fra fem til 18 prosent. Nå har forskere ved Frisch-senteret på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet undersøkt hvordan innvandringen har påvirket den sosiale mobiliteten i perioden. Konklusjonen er at innvandring fra lavinntektsland har påvirket nordmenn, men på ulikt vis. Den har gitt norskfødte som vokste opp i fattige familier dårligere jobbmuligheter og mindre lønn enn dem fra rike, mens det i andre enden av skalaen er omvendt: Folk fra rike familier har tjent på innvandringen fordi de får billigere tjenester. Forskerne konkluderer derfor med at innvandringen har økt forskjellene i Norge. Funnene ble presentert i en sak i Aftenposten og en kronikk i Dagens Næringsliv i går.

Eat-rapporten forenklar og provoserer, og er eit teikn i tida.

Frå trend til skifte

FokusAlf Skjeseth18. januar 2019

Mange kjendisar snakkar om å ete mindre kjøt. Det kan fort vera eit blaff som går over, seier saue- og ammekubonden Per Ravndal i Førde til NRK. Han produserer raudt kjøt, maten som i somme kretsar blir stigmatisert på line med røyking. Det vil framleis vera marknad for kvalitetsmat basert på det saftige graset i Sunnfjord, men Ravndal og yrkesbrørne hans bør innstille seg på at kampanjen mot kjøt ikkje er eit blaff som går over.

Masurka i Versailles

Kalenderen18. januar 2019

Han var pianist og komponist, politiker og statsmann og forkjemper for polsk uavhengighet. I dag er det 100 år siden Ignacy Jan Paderewski (1860–1941) ble stats- og utenriksminister i et nyopprettet Polen samme dag som fredskonferansen i Versailles etter første verdenskrig åpnet.