Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Olje

Heier på norsk olje

Norsk olje blant de reneste i verden, ifølge Karl Eirik Schjøtt-Pedersen:

KLIMA: Råvaren som pumpes opp fra norsk sokkel, er renere enn mange andre lands olje, mener Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Her på en boreplattform i Barentshavet i 2017. FOTO: OLE MAGNUS RAPP Ole Magnus Rapp

Direktør for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass Karl Eirik Schjøtt-Pedersen lener seg på en sammenligning av de 20 største oljeproduserende landene hvor Norge kommer best ut, om man ser på klimagassutslippene fra hele produksjonskjeden av olje og gass. Høsten 2016 kartla Rystad Energy utslippene fra oljeindustrien, både fra utvinning, raffineringen og fra selve forbrenningen, og rangerte Norge på topp.

«Lettere» norsk olje

Rapporten sammenligner også landene etter utslipp fra forbrenning av sluttproduktet, som står for den aller største delen av utslippene fra olje og gass. Her kommer Norge på fjerdeplass. Kun olje og gass fra Qatar, USA og Algerie har et lettere klimafotavtrykk enn den norske råvaren. I den andre enden av skalaen finner vi land som Irak, Angola og Venezuela.

Rystad Energy framhever i rapporten at en stor del av den norske oljen er det som kalles medium til lett kvalitet, og at den brenner på en renere måte enn tyngre olje. Rangeringen viser imidlertid ikke hvor lett eller tung den norske oljen er i forhold til de andre landenes olje, fordi oversikten også rommer gassproduksjonen.

Gass slipper ut mye mindre CO2. Land som produserer mye gass, som Norge, vil dermed komme ut med et «lettere» CO2-avtrykk.

Vil trenge olje «i land tid»

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen mener like fullt den norske oljen har en rolle å spille for å kutte de globale klimagassutslippene. Han viser til det internasjonale energibyrået IEAs beregning av verdens energibehov i 2050: Fremdeles vil en tredjedel av energien komme fra olje og gass.

– Så lenge det er behov for olje og gass er det fornuftig å produsere den i Norge. Gitt at verden kommer til å trenge olje, vil det være viktig å bruke de oljekvalitetene som har lave utslipp. 70 prosent av verdens olje er av de tyngre kvalitetene. I Norge er nesten alt lettere kvaliteter, sier Schjøtt-Pedersen.

Høsten har ettertrykkelig satt klima på agendaen. FNs klimapanel slo fast at vi må redusere oljebruken drastisk for å komme i mål. Schjøtt-Pedersen mener tyngre olje kan byttes med «reinere» norsk olje og dermed redusere utslippene. Han er også positiv til en global pris på CO2:

– Lave utslipp må bli et konkurransefortrinn. Gitt behovet for olje kan jeg ikke forstå at man kan være uenig i at man bør bruke den oljen med lavest utslipp.

– Bør man ikke i stedet redusere forbrenningen av fossile brennstoff?

– Ja, og det kommer til å skje. I framtida vil det bli mye mer fornybar energi, mindre kull og også mindre olje enn i dag. Men det er samtidig viktig å merke seg at verdens befolkning vokser med 80 millioner hvert år, og at også befolkningen i Kina og India ønsker seg bedre liv. FN har mål både om at verden skal komme i havn med klimaavtalen fra Paris, sikre menneskene nok energi og få bukt med fattigdom. Dette er ikke mulig uten en stor andel olje og gass i lang tid framover, sier Schjøtt-Pedersen.

– Livsløgnen, nok en gang

Leder av Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg lar seg provosere over det hun kaller Schjøtt-Pedersens «grønnvask» av norsk olje.

Hun peker på FNs klimarapport, hvor det i høst kom fram at man for å ha god sannsynlighet for å holde verdens temperaturstigning under til 1,5 grader, må redusere oljeforbruket med opp mot 40 prosent innen 2030:

– Det er elleve år til, og så kommer denne livsløgnen nok en gang. Det vitner om at vi har en oljeindustri som ikke er i nærheten av å ta inn over seg hvor alvorlige klimaendringene er, og hvor omfattende endringer som skal til, om vi skal nå målene i klimaavtalen. Da kan vi ikke fortsette som før. Det vil koste både penger og menneskeliv, sier Lundberg.

Heller ikke Marius Holm, leder i miljøstiftelsen Zero, mener en litt «reinere» olje gir Norge fripass til å fortsette som før.

– Først og fremst må vi redusere forbruket av olje, sier Holm.

Han er enig med Schjøtt-Pedersen i at det er ønskelig med en høyere CO2-avgift, og ser at Norge kan tjene på å ha en noe lettere olje, men ikke nok.

Han gir oss følgende regnestykke:

– La oss si at CO2-avgiften økes til 100 dollar per tonn utslipp, som er en sum det har vært snakk om. Da vil Norges fordel av å ha en «lettere» olje utgjøre fire dollar per fat, om vi følger Rystads oversikt over utslipp fra de ulike landenes olje og gass. Sannsynligvis vil denne fordelen på fire dollar bli spist opp av at andre land produserer billigere enn oss, sier Holm, som dermed mener det er usikkert hvilken plass den norske oljen kan ha, om verden lykkes med å redusere oljeforbruket og markedet snevres inn:

– Fire dollar er kynisk sett verdien av å ha en litt lettere olje. Det har verdi for Norge å ha lave utslipp, men det betyr ikke nødvendigvis at vi blir det landet som overlever et stupende oljemarked, sier Holm.

fridag@klassekampen.no

NHO tror brexit-effekt blir lite dramatisk

BREXIT

NTB

Veien videre etter brexit-avstemningen i Storbritannia kan få konsekvenser for forbrukerrettigheter og norsk næringsliv, men trolig ikke dramatiske, ifølge NHO.

Dersom Storbritannia trer ut av EU 29. mars, kan dette få konsekvenser både for næringslivet og den enkeltes rettigheter innen handel og reise.

Om man reiser innen EØS med fly, tog, ferge eller buss, er man garantert flere rettigheter knyttet til mat, drikke, overnatting og kompensasjon ved forsinkelser. Med brexit vil det variere når disse rettighetene gjelder.

– Flyene vil fortsatt gå, og du har gode rettigheter når du shopper etter brexit 29. mars. Men det kan bli vanskeligere å klage på britiske handelsmenn i ettertid, og gode flyrettigheter kan forsvinne, sier Ragnar Wiik, leder i Forbruker Europa.

De aller fleste forbrukerrettighetene vi har i Norge er felles for hele EU.

EKSPORT: Blant annet norsk eksport til britene kan bli noe påvirket av brexit, sier NHO. Tom Henning Bratlie

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum tror ikke brexit vil gi store økonomiske konsekvenser for norsk næringsliv.

– Det vil ikke få dramatiske økonomiske konsekvenser for Norge av at Storbritannia går ut av EU, sier han.

Dørum understreker at dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale, så kan deler av handelen mellom partene bryte sammen.

– Bank of England har anslått at aktiviteten i Storbritannia kan falle med opp mot 8 prosent på ett til to kvartaler. Da kan norske produsenter og eksportører, i likhet med europeiske, oppleve at varene deres ikke kommer igjennom.

En femdel av Norges eksport går til Storbritannia. Ifølge Dørum vil deler av denne bli berørt ved en brexit, og lavere britisk aktivitet vil gi mindre norsk eksport.

Ifølge Sjømatrådet vil et nei til brexit-avtalen kunne skape usikkerhet for norsk sjømatnæring. Storbritannia er Norges fjerde største eksportmarked for sjømat. ©NTB

Brexit

Holder stø kurs mot døra

Brexit-ideologen Daniel Hannan avviser at britenes utmelding blir avlyst:

Magnus Lysberg og Yohan Shanmugaratnam

MARGARETS MANN I BRUSSEL: Daniel Hannan har Margaret Thatcher som sitt store politiske forbilde og har vært EU-motstander siden Thatcher tapte lederposisjonen i det konservative partiet i en EU-strid i 1990. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

Mer enn to år etter folkeavstemningen, og etter mange lange og vanskelige forhandlingsrunder i Brussel, er britene tilbake ved start.

Etter statsminister Theresa Mays knusende nederlag tirsdag kveld, da parlamentet stemte ned hennes skilsmisseavtale med EU, er alle muligheter åpne.

Litt over to måneder før Storbritannia etter planen skal ut av EU, spriker scenarioene mellom alt fra en kaotisk brexit uten en avtale, til en ny folkeavstemning.

I går sa brexit-general og EU-parlamentariker Nigel Farage at han trodde Storbritannia ikke kom til å forlate EU som planlagt den 29. mars.

– Jeg tror og frykter at vi er på vei mot en utsettelse og, trolig, en ny folkeavstemning, sa han til Sky News.

Tror på tyngdekraften

Men Farage får ikke støtte fra sine brexit-kollegaer på den britiske høyresida. Daniel Hannan har jobbet for britisk utmelding fra EU siden 1999 og spilte en framtredende rolle i kampanjen som fikk britene til å stemme nei til EU i 2016.

– Aldri undervurder tyngdekraften, sier han på telefon til Klassekampen fra kontoret sitt i EU-parlamentet i Brussel, der Hannan representerer Mays konservative parti.

– Veldig mye må skje hvis brexit skal stoppe nå. Det britiske parlamentet må helt eksplisitt stemme for å sette folkeavstemningen til side. Jeg tror det er mye mer sannsynlig at brexit blir gjennomført, sier han.

– Livet vil gå som normalt

Daniel Hannans skikkelse figurerer i den ferske spillefilmen «Brexit: The Uncivil War». I filmen, der Hannans rolle blir spilt av Tim Steed, framstilles Hannan som en svært overbevist, men også som en streit, konvensjonell brexit-tilhenger. Selv har han sagt at filmen er god underholdning, men dårlig historieskrivning.

Hannan er uenig i ett av filmens bærende premisser: At brexit-kampanjen ønsket kaoset og opprøret velkommen.

– Ingen vil at vi skal gå ut av EU uten en avtale, men hvis det nå blir resultatet, så er ikke det veldig dramatisk, sier han.

– Jeg tror vi kommer til å forlate EU den 29. mars i år, og at veldig mange mennesker kommer til å se veldig tåpelige ut når vi gjør det. Vi har hørt alle mulige spådommer om dramatiske og katastrofale konsekvenser, men jeg tror livet for det aller meste kommer til å gå som normalt også dagen etter brexit, sier han.

Likevel innrømmer Hannan at det etter Mays nederlag tirsdag kveld er usikkert om brexit i det hele tatt blir gjennomført.

– Det er klart, alt er mulig nå. Alt fra ingen brexit i det hele tatt, til brexit uten avtale, og alt mellom de to ytterpunktene, sier han.

Sjokkert av nederlaget

Det var ventet at statsminister Theresa May ville tape i parlamentet. Professor i EU-rett ved Universitetet i Cambridge Catherine Barnard ble likevel overrasket over at nederlaget ble så brutalt.

– Innpiskerne hadde jobbet hardt for å overtale parlamentarikere som vinglet. Derfor var det et sjokk at Mays nederlag ble så omfattende.

– Det mest urovekkende ved dette, er at både tilhengerne og motstanderne av brexit feirer. Slående nok tror begge sider åpenbart at May skal levere det de krever, sier Barnard.

– Hva vil skje nå?

– Sannheten er at det er absolutt ingen som vet. De konservative er fortsatt like splittet, med en hard kjerne av brexit-tilhengere som opererer som et parti i partiet, sier Barnard.

Må vedta 600 lover

Mange kommentatorer har sagt at en såkalt hard brexit, det vil si at Storbritannia går ut av EU uten en avtale, er mer sannsynlig etter tirsdagens avstemning. Barnard påpeker likevel at veien dit ikke er så rett fram som mange tror.

– Det er en rekke svært viktige lover – om alt fra innvandring til finans og jordbruk – som parlamentet ennå ikke har godkjent, og som vi må ha på plass for at det skal bli en «no deal»-brexit, sier hun.

Opprinnelig var det snakk om rundt 900 brexit-relaterte lovbestemmelser som måtte vedtas innen utmeldingsdatoen 29. mars. Dette har regjeringen nå trimmet ned til under 600.

Men foreløpig har bare litt over halvparten av disse forordningene blitt fremmet for parlamentet, og av disse er bare 67 vedtatt. Det kommer fram i en oversikt lagd av Hansard Society, som siden 1944 har fulgt det britiske parlamentet.

Kan trenere prosessen

Parlamentet har med andre ord bare banket gjennom elleve prosent av lovbestemmelsene som kreves for at Storbritannia skal kunne gå ut av EU uten en avtale 29. mars. Dermed har de som vil forsinke utmeldingen, rikelig med anledninger til å trenere prosessen ved å avvise forslagene eller legge fram nye.

– Kort sagt: Lovgivningen ligger veldig etter skjema. Derfor snakker stadig flere nå om å utsette utmeldingsfristen, sier Barnard.

– Mange sier også at det nå er mer trolig at vi går mot en mykere brexit og en såkalt Norway Plus-modell, der vi blir i tollunionen og det indre markedet. Men jeg ser ikke hvordan Theresa May skal kunne gå for dette, siden det krysser alle hennes røde linjer.

– Realiteten er at man ender opp med å gå i ring. Derfor sier noen at den eneste måten vi kan komme oss ut av denne forferdelige situasjonen på, er en ny folkeavstemning. Hvis dette skulle skje, kan vi allerede nå regne med at det bare vil stå mellom to valg: leave eller remain – altså de samme alternativene vi hadde i folkeavstemningen i 2016, oppsummerer hun.

utenriks@klassekampen.no