To av de viktigste politiske avisene i Norge siden 1800-tallet, Dagbladet og Morgenbladet, feirer store og runde jubileer i disse dager. Dagbladet markerte 2. januar at det var 150 år siden avisa kom ut første gang, mens Morgenbladet feirer 200-årsjubileum. Avisene har i store deler av sin historie stått midt i samfunnets mest intense og bitre politiske strider. Morgenbladet var først et opposisjonelt kamporgan mot embetsmannsstaten og støttet «patriotene» i kretsen rundt Henrik Wergeland, før avisa fra midten av 1800-tallet ble de konservatives hovedorgan i Norge. Avisa forsvarte det bestående mot alle demokratiske reformforsøk. Morgenbladet forble sterkt konservativt på nesten hele 1900-tallet, med Fredrik Ramm (1892–1943) og Christian Christensen (1922–1994) som profilerte redaktører. Kampen mot sosialismen og kulturradikalismen sto sentralt.
Dagbladet og Morgenbladet feirer seg selv – men hva står de for?