Polarisering skjer i alle samfunn og politiske systemer. Den oppstår som et resultat av skjerpede sosiale, økonomiske og klassemessige motsetninger. Av og til blir konfliktene så store og uforsonlige at det ender med revolusjoner og samfunnskollaps. Den gamle orden går under. Polariseringen øker dramatisk når et samfunn ikke klarer å løse sine grunnleggende problemer innenfor eksisterende rammer og forutsetninger, for eksempel når flertallet holdes utenfor makt og ikke får ta del i velstandsutviklingen. Et velfungerende samfunn er avhengig av at folk med ulike ståsteder kan møtes, at det finnes en felles grunn som gjør reell debatt og problemløsning mulig. Noen ganger må vi henge sammen fordi alternativet er å bli hengt hver for oss. Jeg ser for eksempel med undring på det som skjer i Storbritannia etter folkeavstemningen, der flertallet stemte for å gå ut av EU. En fløy nekter rett og slett å akseptere utfallet, mens en annen gjør hva den kan for å dolke sin egen statsminister og forhandler i ryggen. Korvald-regjeringen av Sp,Venstre og KrF, som forhandlet fram frihandelsavtalen med EU etter folkets nei i Norge i 1972, virker som et fjernt ideal fra en annen tid.