Denne høsten er det førti år siden Deng Xiaoping (1904–1997) overtok som president i Kina og i desember 1978 innledet økonomiske reformer gjennom etablering av frihandelsområder i Sør-Kina. Knapt noen hendelse har betydd mer i etterkrigstiden enn Kinas overgang til en hittil ukjent form for økonomisk organisering – markedsleninisme. Det kan sees på som en økonomisk praksis der ingen vet hvor staten slutter og markedet begynner, men som har vist seg langt mer effektiv – til nå – enn den markedsliberalisme som Vesten har praktisert siden murens fall i 1989.

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedhaug, Ebba Boye og Marie Sneve Martinussen skriver onsdager i Klassekampen.