Alle som skriver, vet at det på ethvert tidspunkt finnes grenser for hva som er i orden å si. Det kan være fordi det ikke passer inn i den rådende oppfatningen, eller det kan være at det man ønsker å formidle, står i motsetning til eller går i rette med grupper man er en del av. I journalistikken kan en slik følelse være produktiv: Den kan angi en retning for felter det er verdt å undersøke, fordi de ligger utenfor synsfeltet. I Sverige brukes begrepet åsiktskorridor som en metafor for de allment oppfattede grensene i samfunnsdebatten. Det å undersøke hva som befinner seg utenfor konsensusen, kan være en god journalistisk metode. Slik kan journalistikken avdekke sider ved virkeligheten som ikke syns så lett.
«Han er mer McKinsey enn wahhabitt». Denne fiffige beskrivelsen av Saudi-Arabias mektige kronprins Mohammed bin Salman var å lese i en av Thomas Friedmans spalter i The New York Times for et drøyt år siden. Med formuleringen mente ordsmeden at bin Salman hadde mer til felles med moderne konsulentmiljøer enn den ultrakonservative greinen av islam som hans regime forvalter.