Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Talene etter terroren var et eksempel på å lede gjennom følelser.

I trengselens tid

«Vi er et lite land, men et stort folk», var en av de mange minneverdige setningene Hans Kristian Amundsen formulerte som Jens Stoltenbergs taleskriver etter terrorattentatet 22. juli 2011. Den lyder som et ekko av Nordahl Griegs ord i radiotalen fra Nord-Norge 17. mai 1940: «Vi er så få her i landet». Den erfarne pressemannen og Ap-politikeren Hans Kristian Amundsen jobbet med manuskriptet til en bok om talene «som samlet Norge» da han i juli i år døde brått bare 58 år gammel på en løpetur i Skoganvarre i Finnmark. Hans kone Karen Marie Berg har med hjelp fra Jens Stoltenberg gjort ferdig boka som nettopp har fått tittelen «Vi er et lite land, men et stort folk» (Juritzen forlag). Det har blitt en uventet god bok om det hektiske arbeidet på Statsministerens kontor og om hvordan Amundsen brukte hele seg til å uttrykke noe som traff en nerve i det norske folk. Han kunne trekke på et langt liv som journalist og redaktør, der han var vant til å levere på deadline. Amundsen var også en flittig diktleser og hans barnetro var preget av læstadianismen som sto sterkt i Porsanger der han vokste opp. «Læstadianerne jåler ikke til livet, og de pynter ikke på døden. Død er død, himmelen er salig, og helvete er virkelig et helvete», skriver han. Dette preget også utkastet han skrev til Stoltenbergs tale i Oslo Domkirke to dager etter terrorangrepet.