Siden dagene er blitt kortere har jeg sett meg nødt til å bli mer effektiv om nettene. Det kan ha gjort meg overambisiøs – blikket som møter meg i speilet er ikke lenger menneskelig, og jeg har noen svære blåmerker på kroppen jeg ikke helt skjønner hvor kommer fra. Men, det er fortsatt sånn at samtidskunsten er noe som må konfronteres innenfor kontortid. I dagslys. For eksempel på Fredrikstad kunstforening.