I disse dager er Kristelig Folkeparti i ferd med å skrive politisk norgeshistorie. Partiet har deltatt i alle borgerlige samarbeidsregjeringer etter krigen, med unntak av Erna Solbergs to siste. I Knut Arild Hareides nye bok «Det som betyr noe», maler han fram et bilde av et parti stiftet av «småkårsfolk som så nøden i samfunnet»; et sosialradikalt parti som er opptatt av fellesskap, rettferdig fordeling og sosial likhet. Man trenger ikke være kremlolog for å forstå at Hareide med denne historien vil berede grunnen for at KrF kan gå i regjering med Ap etter neste valg. KrF-lederen skriver at tidligere borgerlige regjeringer, før Erna Solberg (H) inntok regjeringskontorene med Frp i 2013, alltid hadde sterk politisk tyngde i sentrum. Nå er det ikke lenger tilfelle. Det skyldes Frp, men har også sammenheng med at Høyre har forandret seg. Tidligere hadde KrF en alliert i Høyre i verdispørsmål, men i dag har den liberalistiske fløyen styrket seg. Han viser til Høyres landsmøte i vår der den liberalistiske fløyen vant alle de store slagene om bioteknologi. Når KrF ikke har mer å hente i verdipolitikken i Høyre enn i Ap, faller grunnlaget for det borgerlige samarbeidet bort, hevder Hareide. «Hvis Høyre i stadig større grad velger å bevege seg bort fra sin verdikonservative arv, gir det færre grunner til å foretrekke Høyre fremfor andre partier».