Du kan bla til neste sideBla med piltastene

En konflikteske

110 % seg sjøl: Men dessverre mer Slim Shady enn Marshall Mathers.

SLÅR REKORDER: Overraskelsesslippet av «Kamikaze» gir Eminem åtte album på rad på førsteplass i både Storbritannia og USA – som han nå er alene om, etter å ha passert Led Zeppelin og ABBA. Her med fingeren i været under Roskilde.FOTO: AFP PHOTO/RITZAU SCANPIX/JENS N. LARSEN JENS NOERGAARD LARSEN

Eminem

Kamikaze

Shady/Aftermath/Interscope/Universal

Om man måtte oppsummere høstens overraskelsesalbum fra veteran Eminem med ett ord, ville jeg gått for «konflikt». Det er en nyfunnet energi i disse krasse og alltid maksimalt smakløse utfallene, rettet mot alskens popkulturelle skikkelser (Donald Trump fortsatt inkludert), ikke minst konkurrerende rapkolleger. Eminem har alltid hatt en tendens til å velge enkle skyteskiver. «Sjokkrapperen» som alltid har vært pinlig var for å tråkke (feil) folk på tærne. Vel, i 2018 tar den gamle superstjernen større sjanser, med en ganske gammelmodig forutsigbar irritasjon overfor en yngre garde rappere.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Album

Forandring fryder igjen

Tom Skjeklesæther

BRÆNNE: Gjør det selv. FOTO: NIKOLAI GRASAASEN Terje Burumburum.no

Bendik Brænne

Benedictionary

Bendix Records/Musikkoperatørene

Bendik Brænne har de siste fem årene blåst seg opp og fram som en svært interessant artist i den stadig ekspanderende norske americana-floraen. Han har gitt ut tre soloalbum, alle med titler som understreker at saksofonisten(!)/sangeren/låtskriveren er en mann som liker å leke med ord: «How to Fake it in America» (2013), «Do You Know Who I Think I Am?» (2014) og den Country-Spellemannprisvinnende «The Last Great Country Swindle» (2017). Der svindelen i tittelen må skyldes at plata i liten grad er et countryalbum. Men et flott rock/americana-album.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Album

Så veldig Macca

Eirik Blegeberg

Paul McCartney

Egypt Station

Capitol Records/Universal

Ideen om Paul som den streite og søte Beatle synes like gammel som skogen – født som en gammel sjel med kjærlighet til Music Hall og Tin Pan Alley, opptatt av yesterdays helt fra starten av. Men han var jo – og er jo – også mer. Ikke bare en fjollete kjærlighetssanger, men vel så mye en ganske snål og smått eksentrisk rocker – som da han viklet seg inn en slags funky Chipmunks-reggae på «Check My Machine», eller den gang han ble til en kråkete glamrocker på «Monkberry Moon Delight», eller for den del da han i 2007 viste seg som en orkestrert Beatlesque garasjestøy-gubbe på 1:58-lange «Nod Your Head» – for å nevne tre smått tilfeldige eksempler.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn