Da et vennepar i Nederland nylig fikk en sønn, kom det et kort i posten fra kommunen. «Velkommen til en ny amsterdammer!» sto det, over et bilde av en glad stork. Vennene mine er ikke født i Amsterdam selv, som så mange i storbyen ble de værende etter studiene. I bydelen der de bor, har mange røtter fra langt fjernere strøk; en stor andel av de barna som fødes her, er andre eller tredje generasjons innvandrere. Men de er også amsterdammere. Dét skulle det altså ikke være noe tvil om.
Når nasjonen lukker seg om seg selv, blir byen et fristed.