Karl Marx har vært behørig markert ved 200-årsjubileet. Det som har vært mindre belyst, er forholdet mellom Marx’ analyser og de totalitære samfunnssystemene som oppsto i vårt århundre, som alle hevdet at de virkeliggjorde hans teorier. Når man leser Marx, kan man finne det meste, men slik jeg ser det, er det ingen holdepunkter for å definere ham som en totalitær tenker. Det som er viktig å huske på, er at han levde i en tid da det store folkeflertallet var fratatt enhver innflytelse på samfunnsutviklingen. Selv den franske revolusjonen i 1789, med unntak av jakobinernes radikale forfatning fra 1793, utelukket det store, store folkeflertallet fra enhver form for makt og innflytelse. Det som gjensto som arena, var gatekamper og revolusjon, slik borgerskapet allerede hadde gjennomført med suksess. Tidas løsning var rett og slett revolusjon.