Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Så langt, så bra, så kult

Aslaug Olette Klausen

DØDSBRA: Death By Unga Bunga har verken møtt veggen eller gått i kjelleren på sitt ferske, femte album. FOTO: VICTOR JOSEFSEN

Death By Unga Bunga

So Far So Good So Cool

Jansen Records/Musikkoperatørene

Det skorter ikke på verken selvinnsikten eller selvsikkerheten til et band som velger å kalle den femte utgivelsen i sitt tiårige liv for «So Far So Good So Cool». Men det er på sett og vis også på sin plass. Death By Unga Bunga har fra første 60-tallsorienterte power-pop-riff hatt noe av en klassisk coolness over hele sin fremferd. I et Piet Hein-dikt heter det at den som kun tar spøg for spøgog alvor kun alvorligt, faktisk har fattet begge deler like dårlig. Noe det gir mening å trekke frem i møte med dette Østfoldbandet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Kontinental buffet

+Baloji: Med tidvis rent svimlende innholdsrik belgisk-kongolesisk rapskive.

Martin Bjørnersen

MASKEN PÅ, SKYND DEG NÅ: Stillbilder fra rapperen Balojis eksepsjonelle egenregisserte musikkvideo til «Peau de Chagrin/Bleu de Nuit» (med masker av norske Damselsfrau/Magnhild Kennedy, og vegetasjonsinstallasjoner laget i samarbeid med plantasjebyen Lusangas omdiskuterte senter for moderne kunst). Må sees! Men albumet er også verdt en lytt.

Baloji

137 Avenue Kaniama

Bella Union/Border Music

Inntil videre, for eksempel til den dominerende plattformen Youtube gjør alvor av sine annonserte planer om å drive «gratispassasjerer» over på sin betaltjeneste med bevisst irriterende og distraherende profilering av reklameinnhold, forblir musikkvideoen et av de aller viktigste formatene for musikk i samtiden, bare i kraft av hvor stor andel av den globale musikklyttingen som faktisk foregår i denne audiovisuelle formen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Søtt med sukker på

Eirik Blegeberg

Kacey Musgraves

Golden Hour

MCA Nashville/Universal

Da en av nycountryens store outsiderfavoritter slapp en standardpreget juleplate høsten 2016, etter kun to album og 25 egenskrevne og utgitt låter, de eldste best, tenkte jeg mitt – er hun her ferdig allerede, gikk brønnen tom så fort? Men så gjør hun et på mange måter formidabelt låtskrivercomeback halvannet år senere som ikke bare virker å tilfredsstille gamle fans, men krysser Kacey Musgraves over til en hel haug med nye. Og det på grunn av hva – beskjeden vocoder-bruk og en kvasi-disco-beat? Er det altså veien til en slags breddeappell i 2018?!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn