- Vi skriver 2018. Kanskje har høstens fortellinger om seksuell trakassering fra kvinner verden over under emneknaggen #metoo gjort at vi går inn i det nye året med noen nye muligheter. Regissør og skuespiller Vibeke Løkkeberg sier i et intervju i Klassekampens nyttårsavis at hun denne høsten, for første gang siden sekstiåttergenerasjonens ungdom, har følt at kvinners uttrykksrom utvider seg. Fra sin egen, lange karriere i filmbransjen forteller hun sine #metoo-historier. Men hun forteller også at hun aldri, før eller seinere, har følt seg så fri og glad som på 1970-tallet, da hun og Anja Breien gjorde suksess som filmskapere: «Folk lyttet til det jeg ville si, jeg fikk en oppmerksomhet som var skikkelig. Det har aldri skjedd siden», sier Løkkeberg.
Medier er ikke bare til for å tjene penger. De står også for noe.
Vårt ståsted
Den digitale revolusjonen har skapt store problemer for den demokratiske offentligheten og for tradisjonelle medier. Facebook har blitt historiens rikeste og mektigste medium ved å erstatte redaktører med algoritmer som på avgjørende vis bidrar til en fragmentert offentlighet. «En trojansk hest har lurt seg innfor murene som verner vår demokratiske landsby», skrev Harald Stanghelle i Aftenposten nyttårsaften. I denne situasjonen blir det mye snakk om teknologi og forretningsmodeller blant redaktører og mediefolk, men jeg er overbevist om at det er like viktig å vite hva vi står for. Hvilke politiske og sosiale ideer og hvilke samfunnsklassers interesser ønsker en avis å fremme og representere? Vår oppgave er ikke bare å følge med strømmen og understøtte rådende maktforhold, men selv å bidra i striden om hvilken retning samfunnsutviklingen skal ta.