Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Brevet fra Baldwin

Når intellektuelle kjemper slåss, lider grasrota.

I år hadde jeg min egen, private Black Friday. Mens andre var ute og gjorde mer eller mindre gode kjøp på denne handledagen vi har importert fra USA, tilbrakte jeg dagen med to svarte, amerikanske forfattere. Den ene var James Baldwin (1924–1987), og boka jeg leste var «The Fire Next Time» (1963) som inneholder et brev Baldwin skrev til nevøen sin i anledning hundreårsdagen for slavenes frigjøring i USA.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kalenderen

Bury My Heart at Wounded Knee

29. desember 1890 skøyt og drepte amerikanske soldater minst 150 menn, kvinner og barn fra Lakota-stammen. Hendelsen er kjent som massakren ved Wounded Knee. I årene fram til massakren hadde landene som var lovet Lakota-stammen i traktater, blitt stadig mindre og bosettere hadde jaktet bisonflokkene til nær utryddelse. Etter rapporter om uro i indianer-reservatene ble det sjuende kavaleriregimentet i den amerikanske hæren sendt for å avvæpne en gruppe på 350 lakotaer, ledet av høvdingen Spotted Elk. Soldatene fikk gruppa til å slå leir ved Wounded Knee Creek og omringet leiren. Dagen etter ga oberst James Forsyth ordre om å ta våpnene fra indianerne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Naturligvis

Slekters gang

Julegrana og røykelaksen er kanskje ikke så rotnorske som du tror.

Kathleen Rani Hagen, Forfatter og biologistudent

Du grønne, fremmede tre: Sitkagrana har blitt plantet ut i stor stil i Norge, men fortrenger hjemlige arter. Her et juletre av ukjent opphav i Asker. Foto: Svend Aage Madsen, Wikimedia commons

Jula har kommet og gått, graner er blitt tent, pakkene under treet åpnet. Da jeg skrev dette før jul, hadde jeg nettopp blitt ferdig med eksamen, og førjulstida hadde stort sett bestått av å spise klementiner og lese om populasjonsgenetikk. Hver gang jeg hørte «Deilig er jorden», tenkte jeg på artene og det biologiske mangfoldet. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Det har vi gjort, alle vi som er her i dag, i en linje som kan føres flere milliarder år tilbake, da de første levende oppstod i ursuppa. Innimellom har det vært flere masseutryddelser, er det da tider slutter og tider begynner?

Øystein Heggdal, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn