Krisa i Arbeiderpartiet er nå nærmest total, og spørsmålet er om løsningen parti-ledelsen har kommet fram til vil dempe gemyttene, roe fløykampen og bringe partiet på offensiven igjen. Striden om Trond Giske har en lang forhistorie i partiet, men fikk fornyet kraft under valgkampen da han egenrådig styrte partikontoret med en lederstil mange reagerte på. Deretter kom konstitueringen av stortingsgruppa etter valget, der Giske skjøv ut Marianne Marthinsen som finanspolitisk talsperson. Det førte til at to av rådgiverne i stortingsgruppa, Harald Jacobsen og Maria Schumacher Walberg, sluttet med umiddelbar virkning. Flere av de andre forflytningene skapte sterk misnøye. I kjølvannet av denne prosessen satt det igjen mange bitre og skuffede rådgivere og stortingsrepresentanter. Misnøyen var rettet mot Trond Giske, men også mot Jonas Gahr Støre, som mente Giske med sin handlekraft og retoriske evner måtte ha en framskutt plass på det laget som skulle sikre partiet valgseier om to og fire år.
