Det sies at norsk sikkerhetspolitikk «ligger fast», og at vi her til lands er velsignet med en bred konsensus om slike spørsmål. Det er positivt dersom denne konsensusen er reell; forstått som at alle kompetente parter og aktører har fått kommet til orde og blitt lyttet til. En konsensus som blir til som resultat av grundige diskusjoner mellom forskjellige fag- og kompetansemiljøer er utvilsomt en styrke for enhver nasjon både av interne og eksterne sikkerhetspolitiske hensyn.